Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tar for seg problema med manglande samordning og dårleg tilgjenge til data frå norske nasjonale helseregistre. Bakgrunnen er behovet for betre oversikt over folkehelsa, styringsinformasjon for forvaltninga og meir effektiv tilgang for forsking og lokal planlegging. Rapporten peikar på at viktige data finns spreidd på mange registre med ulik kvalitet, dokumentasjon og oppdateringshyppigheit, noko som hindrar samanstilling og analyse på regionalt og nasjonalt nivå. Personvern, datasikkerheit og fagleg kompetanse blir framheva som nødvendige omsyn i ei løysing. Arbeidsgruppa vurderer alternative organisatoriske modellar for å betre informasjonsflyt: eit lett og servant knutepunkt som formidlar data; eit knutepunkt med avgrensa analyse-/utgreiingsfunksjonar; og ei rein samarbeidsmodell utan ein sentral instans. Vidare vert standardisering — felles kodeverk, klassifikasjonar og betre dokumentasjon — løfta fram som nøkkel for å redusere dobbeltarbeid og auke nytteverdien i registerdata. Rapporten føreset at løysingar må sikre kommunikasjon mellom registere, oppfølging frå overordna nivå og at tiltak skal handtere både administrative, økonomiske og personvernmessige konsekvensar.

Denne utgreiinga tek utgangspunkt i kvikkleireskred som kan gje store tap av liv og store materielle kostnader, illustrert ved Gjerdrum-skredet. Samfunnsutfordringa er manglande kartgrunnlag, uklar ansvarsfordeling og varierande førebyggjande innsats for bygg og eksisterande bebyggelse i område med marin leire. Utvalet peikar på at kvikkleireskred kan føreligge både ved menneskelege inngrep og ved naturleg erosjon, ofte i kombinasjon, og at målretta tiltak kan redusere risikoen vesentleg. Hovudmåla er betre kartlegging, klarare plikter for kommunar og grunneigarar, styrkt statleg rolle ved sikring av eksisterande bebyggelse og auka kunnskap og overvaking. Utgreiinga tilrår ein nasjonal handlingsplan, meir ressursar til fysisk sikring, forbetra aktsomheitskart og ei ny naturskadesikringslov som klargjer grunneigars ansvar for varsling og staten sitt ansvar for hastetiltak. Utvalet argumenterer for at nullvisjon for tap av menneskeliv i kvikkleire bør vere styrande, samstundes som ein må avvege kva akseptabelt risikonivå i samfunnet skal vere.