NOU 1976: 42 - Pris-og inntektsutviklingen i 1976

1. Bakgrunn og mandat

• Oppdragsgivar: Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Rapport frå Det tekniske beregningsutvalet for inntektsoppgjera, avgitt 17. september 1976.
• Mandat: Sjølve «etterregninga» av det kombinerte inntektsoppgjeret våren 1976. Utvalet skulle vurdere pris- og inntektsutviklinga i 1976 opp mot dei forutsetningane som låg til grunn då avtalen vart inngått, og rekne ut verknadene av det kombinerte oppgjeret på reell disponible inntekter.
• Kontekst og føremål: Innretta mot å gi eit faktabasert grunnlag for myndigheitsvurderingar og dei vidare inntektsforhandlingane våren 1977. Rapporten vurderer også korleis utanlandske pris- og konjunkturforhold påverkar norsk økonomi i 1976.

2. Sentrale problemstillingar og utfordringar

• Avvik mellom forutsetningar ved oppgjeret og verkeleg utvikling:
• Korleis prisnivå og lønnsnivå i 1976 faktisk utvikla seg samanlikna med dei tala som vart nytta ved vårens avtaleinngåingar.
• Inflasjons- og prisimpulsar frå utlandet:
• Sterk prisstigning internasjonalt gir vedvarande inflasjonspress i Noreg.
• Forverring av bytteforholdet for varehandelen som følgje av ulik prisutvikling på import og eksport.
• Innenlandsk etterspurnad og produksjon:
• Usikkerheit om styrken i produksjonsveksten framover, svekka indikasjonar for industriproduksjon og investeringar.
• Lagerreduksjonar som kan dempe kor mykje eksportvekst som slår ut i auka produksjon.
• Fordelingseffektar av oppgjeret:
• Ulike grupper (vanlege lønnstakarar, låginntektsgrupper, pensjonistar, jordbruket) får ulik realinntektsutvikling.
• Politisk og administrativ gjennomføring:
• Implementering av prisregulerande tiltak og kompensasjonsmekanismar (t.d. kostnadskompensasjonen) og offentlege rammer for tariffoppgjer.

3. Hovudfunn og konklusjonar

• Makro- og prisutvikling
• Beregningsutvalet la til grunn om lag 9,2 prosent stigning i konsumprisindeksen frå gjennomsnittet for 1975 til gjennomsnittet for 1976. Utvalet meiner det er rimeleg å vente at prisstigninga held seg innanfor den ramma.
• Importprisane (ekskl. oljeutvinningsutstyr) venta stigning på om lag 6,8 prosent. Eksportprisane for tradisjonelle varer venta ein auke på om lag 3,1 prosent.
• Dette gir ei samla forverring i bytteforholdet for varehandelen på om lag 3,5 prosent frå 1975 til 1976.
• Lønns- og inntektsutvikling
• For alle lønnstakarar sett under eitt anslår utvalet lønnsauke pr. årsverk på vel 12 prosent i 1976 — noko høgare enn ramma i vårens oppgjer (11,7 % i berekningane under oppgjeret).
• For dei fleste lønnstakargrupper svarar dette til ei realinntektsvekst på om lag 3–4 prosent frå 1975 til 1976.
• Pensjonistar får sterkare utvikling enn gjennomsnittet; eit ektepar med minstepensjon får berekna realvekst på om lag 7 prosent.
• Jordbruket oppnår vesentleg større nominelle tillegg og har tillegg som skal «opptrappe» inntekta i tråd med Stortingets tempoplan; dette gir langt sterkare inntektsvekst enn for lønnstakere.
• Struktur i oppgjeret
• Det kombinerte oppgjeret omfatta både nominelle tillegg og offentlege tiltak (ferie- og fritidsfremmande tiltak og andre sosialkompensasjonar).
• Kostnadskompensasjon i avtalen var sett til 500 mill. kroner.
• Eksempel på tariffmessige element: LO/NAF sitt generelle tillegg på 98 øre pr. time (fordelt på ulike komponentar); statens ramme på om lag 6,8 prosent.
• Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Noreg
• Veksten i industriproduksjonen i Vest-Europa og USA har dempa seg noko, noko som skapar større usikkerheit for norsk eksportvekst.
• Samstundes er konsumetterspurnaden vent nesten avgjerande for samla vekst; investeringar framstår som meir usikre.
• Samla vurdering
• Oppgjeret og dei medfølgjande offentlege tiltaka ser ut til å gi ein reell inntektsforbetring for hushalda i 1976 samanlikna med 1975, men det er vedvarande pristrykk og negative bytteforholdsverknader å ta omsyn til. Utvalet framheld behovet for å følge utviklinga vidare fram mot neste runde i 1977.

4. Foreslåtte tiltak og tilrådingar

Merk: Det tekniske beregningsutvalet framlegg ikkje i rapporten omfattande nye lovforslag, men peiker på løpande tiltak og behov for vidare prosessar som følgjer av vurderingane. Hovudtilrådingane kan oppsummerast slik:

• Oppfølging og overvaking
• Systematisk overvaking av pris- og lønnsutvikling fram mot vårens forhandlingar i 1977, med særskilt merksemd på konsumprisindeksen og bytteforholdet.
• Serleg oppfølging av eksportpris- og importprisutvikling for å kunne vurdere tiltak mot svekka bytteforhold.
• Forhandlingshaldningar og rammer
• Leggje til rette for generelle forhandlingar om inntektsreguleringar frå våren 1977 som er i samsvar med dei økonomiske rammene og den observasjoner som er gjort i 1976.
• Prisregulering og kompensasjonsmekanismar
• Ta omsyn til verknaden av nylig gjennomførte prisreguleringstiltak i vidare vurderingar og handtering av inflasjonsimpulsar.
• Halde fram med målretta kompensasjonsverkemiddel der behov er påvist (t.d. kompensasjon for særskilte kostnadsaukar), og vurdere korleis slike midlar påverkar generelle lønns- og prisforventningar.
• Fordelingshensyn
• Sikre at lågare inntektsgrupper og pensjonistar blir særskilt følgt opp i tariff- og sosialpolitikken, gitt deira sterkare relative gevinst av oppgjeret.
• Jordbruks- og spesialsektorar
• Oppretthalde ordningar som gir jordbruket betre inntektstryggleik og sjukelønsordningar som avtalt, fordi desse endringane påverkar inntektsnivået og velferd i landbruket vesentleg.
• Beredskap for usikre investeringsutsikter
• Vurdere økonomiske verkemiddel som kan dempe svingingar i etterspurnad og investering dersom internasjonale konjunkturendringar gir sterk nedgang i eksportetterspurnaden.

5. Økonomiske og administrative konsekvensar

• For hushald og lønnstakarar
• Gjennomsnittleg realinntektsvekst på om lag 3–4 prosent for lønnstakarar bidrar til auka kjøpekraft i 1976. Låginntektsgrupper og pensjonistar får relativt større gevinst.
• Auka kjøpekraft vil understøtte innanlandsk konsum, og kan forsterke inflasjonsimpulsane dersom ikkje mottiltak set inn.
• For jordbruk og primærnæringar
• Betydelig sterkare nominelle tillegg og tryggleikstiltak gir vesentleg inntektsvekst i jordbruket. Dette medfører auka offentlege utgifter eller omfordeling innan budsjett og støtteordningar.
• For stat og offentlege finanser
• Kostnadskompensasjonen (500 mill. kroner) og offentlege lønnsrammer i staten på om lag 6,8 prosent medfører klare budsjettmessige belastningar i 1976. Vidare følgjer administrativt arbeid med implementering av nye rettar (sjukelønn, ferie m.v.).
• Auka lønnsnivå og kompensasjonsutbetalingar kan auke lønns- og prisvekst, og krev følgjande vurderingar av penge- og finanspolitikk for å halde inflasjonen under kontroll.
• For næringslivet og konkurranseevne
• Forverra bytteforhold (om lag 3,5 % svekking) reduserer kjøpekrafta av eksportinntekter og kan dempe evna til å importere produksjonsvarer. Dette skapar press på lønnsomhet i eksportorienterte bedrifter, særleg der prisauka ikkje kan overveltas mot kundane.
• Usikkerheit om investeringar kan gi svakare framtidig kapasitetsbygging og sysselsettingsvekst.
• For penge- og konjunkturpolitikken
• Vedvarande internasjonalt prispress og aukande innanlandsk kjøpekraft tilseier at myndigheitene må vurdere kombinasjonar av innstrammings- og stabiliseringstiltak for å hindre en eskalering av inflasjonen, samstundes som omsyn til sysselsetting og næringsstruktur blir tekne.
• Administrative konsekvensar
• Gjennomføring av tarifftillegg, kompensasjonsordningar og prisreguleringar krev auka administrativ oppfølging i både statleg og kommunal sektor. Nye eller utvida rettar (t.d. innan sjukdom og ferie) gjev meir arbeid for forvaltninga og brukarretta utbetalingar.

Avsluttande merknad: Rapporten konkluderer med at det kombinerte oppgjeret i 1976 har gitt reell inntektsvekst for hushalda, særleg for låginntektsgrupper og jordbruket, men at den vidare utviklinga vil vere avhengig av internasjonale pris- og konjunkturforhold og av korleis lønns- og prisforventningane handterast fram mot forhandlingane i 1977. Overvaking og målretta vurderingar av både fordelings- og stabiliseringskonsekvensar blir framheva som nødvendige følgjetiltak.