Hopp til hovudinnhald
NOUinnsiktBETA
Heim
TemaForfattararOpp av skuffen
StatistikkSpråkanalyserTidslinjeRelasjonsdiagramPolitikkutvikling
Mine favorittar
Om ossMetode og transparens
Admin
Heim
Statistikk
Forfattarar
Om oss
Finans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formue
Historisk utgreiing (1996)Publisert 1996

NOU 1996: 9 - Grønne skatter – en politikk for bedre miljø og høy sysselsetting

NOU-en presenterer ei samla politikk for å rette skattesystemet mot miljøproblem og samtidig auke sysselsettinga. Ho byggjer på ei grunnleggjande utfordring: tradisjonelle skattar på arbeid og kapital skapar høg skjermingskostnad for arbeidsinnsats, medan mange miljøskadar ikkje er prissette i marknaden.

Emneord:AukeBrukLagtMeirVertBedreBetreBreieBrukeDelarIkkjeLangt

HovedfunniDatagrunnlag & MetodikkHovedfunn vert samla inn og samanfatta med Gemini/Azure RAG. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Dagens skattestruktur fører til høgare skattebyrde på arbeid enn på miljøskadelege aktivitetar, som dreg ned arbeidsinnsats og sysselsetting.
  • Manglande pris på eksterne miljøkostnader (særleg CO2, NOx, lokal luft- og vatnforureining) fører til for høgt forbruk av fossile brensel og avfallsmengder.
  • Miljøavgifter er økonomisk effektive ved at dei endrar incentiv utan omfattande administrasjon, særleg for energi- og utsleppsrelaterte problem.
  • Reint miljø- og energirelatert avgiftsnivå varierer mellom sektorar; eit breitt og harmonisert system vil redusere vridingar og lekkasjar.
  • Omlegging til miljøskattar kan finansiere vesentlege lettingar i arbeidsgivaravgift og marginalskattegrader, og dermed auke arbeidsinnsatsen.
  • Truleg netto gevinst i sysselsetting ved ei kombinasjon av høgare miljøavgifter og lågare skatt på arbeid, gitt tilpassa kompensasjons- og støtteordningar.
  • Gradvis innføring og sektorvis differensiering er nødvendig for å handtere konkurranseutsatte verksemder og hushald med låge inntekter.

Foreslåtte tiltakiDatagrunnlag & MetodikkTiltak vert dregne ut frå utvalet sine anbefalingar. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Innfør auka og differensierte miljøavgifter på energi og utslepp (særleg CO2 og NOx), med standar for gradvis opptrapping.
  • Bruk delar av inntektene til netto reduksjon i arbeidsgivaravgifta for å stimulere sysselsetting.
  • Etabler kompensasjonsordningar for låginntektsfamilier og utsatte næringar for å dempe fordelingsmessige uheldige verknader.
  • Harmoniser energibeskatning langs teknisk målretta kriterium slik at likeartede utslepp blir teken like mykje i skatt.
  • Auka avgifter på avfall og deponi, kombinert med økonomiske insentiv for gjenvinning og sirkulær bruk av ressursar.
  • Innfør system for differensierte avgifter eller overgangsordningar for konkurranseutsatt industri for å redusere risiko for lekkasje.
  • Gjennomfør reformen stegvis og evaluer verknadane med faste revisjonspunkt, inkludert klår rapportering av bruk av avgiftsinntekter.
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord10 sider (3 000 ord)
Estimert Lesetidca. 14 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSitert av 12
Levert Til & DatoPublisert 1996

Utvalet og medlemmene

LEIARHermod Skånland
Deltatt i totalt 8 utval

🏢Representerte organisasjonar og institusjonar

Ingen organisasjonstilknytingar er registrert for medlemene eller sekretariatet i denne utredninga.

Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil Last ned .md (KI-klar)

Fullstendig oppsummering av utredninga

Offisielt samandrag henta frå NOU-databasen (1996)

NOU-en presenterer ei samla politikk for å rette skattesystemet mot miljøproblem og samtidig auke sysselsettinga. Ho byggjer på ei grunnleggjande utfordring: tradisjonelle skattar på arbeid og kapital skapar høg skjermingskostnad for arbeidsinnsats, medan mange miljøskadar ikkje er prissette i marknaden. Utvalet peikar på at ei omlegging mot breie, miljøretta avgifter kan redusere forureining, stimulere til meir effektiv bruk av ressursar og frigjere handlingsrom for lågare avgifter på arbeidskraft. Rapporten argumenterer for at miljøavgifter bør vere så langt som mogleg teknisk målretta, gradvis innførde og kombinert med kompensasjons- og omstillingsordningar for ramma grupper og konkurranseutsatte verksemder. Samstundes vert det lagt vekt på at reformen skal vere inntektsnøytral på statsbudsjettet eller bruke delar av inntektene til å redusere andre vridande skattar, særleg arbeidsgivaravgift og marginalskattar på løn. Utvalet konkluderer med at ein strategi basert på «forureinar betalar» saman med eit velfundert program for inntekts- og omstillingskompensasjon kan gi betre miljø og høgare sysselsetjing utan generell veksthemming.

Reinsa tekst (kapittelvising)
Landingsside hjå Regjeringa.noOpna direkte PDF

Innhaldsliste (0)

    16px
    Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.