NOU 1998: 10 - Fondering av folketrygden?

Utgreiinga tar for seg om delar eller all folketrygden bør finansierast gjennom øyremerkte fond i staden for dagens direkte budsjettfinansiering. Bakgrunnen er ei venta aldring av befolkninga som set større krav til offentlege trygdeutbetalingar og offentlege finanser over tid. Utvalet samanliknar fordeler, ulemper og risiko ved fleire hovudmodellar: vidareføring av dagens system, statleg pensjonsfond, private ytelsesbaserte fond og private fond med individuelt investeringsval. Analysane dekkjer verknadane på nasjonal sparing, kapitalallokering, arbeidstilbod, fordelingsverknader mellom generasjonar og administrative og overgangsproblem. Utvalet legg til grunn at folketrygden skal halde på grunntryggleiken (minstepensjon) og ei obligatorisk inntektsavhengig tilleggspensjon, og at tenestepensjonar berre er supplement. Dei meiner ei eventuell fondering må klarleggje rettslege og budsjettmessige følgjer, handtere fordelingsverknader (inklusive kvinneperspektiv) og sikre at overgangsreglar ikkje svekkjer rettar opptente etter dagens reglar. Konklusjonane peiker på at fondering kan påverke sparerate, investeringar og arbeidstilbod, men inneber vesentlege fordelings-, styrings- og risikoavvegingar som krev grundig utforming og klare overgangsløysingar.