NOU 1998: 20 - Utdanningspermisjon

Utredninga tek utgangspunkt i behovet for ein nasjonal ordning som gir alle arbeidstakarar lik rett til permisjon for kompetanseutvikling. Dagens permisjonsrettar ligg i hovudsak i tariffavtalar og når difor ikkje alle arbeidstakarar eller verksemder. Utvalet konkluderer med at ei lovfesta rett er naudsynt for å sikre likebehandling og for å leggje rammer som balanserer arbeidstakarens behov for utdanning mot verksemdenes behov for stabil arbeidskraft og planleggingsføremål. Forslaget byggjer på prinsippet om ulønna permisjon, krav til varsel og svarfristar, moglegheit for både heiltids- og deltidspermisjon, og reglar som avgrensar hyppig eller samanfalt uttak i éin verksemd. Det legg også vekt på at arbeidstakaren skal ha rimelig rett til å komme tilbake til stillinga, og at det bør finnast ein særskild tvisteløysing ved uenige partar. Utredninga vurderer samspel mellom ei slik rett og eksisterande sosiale ytingar som folketrygd, dagpenger, sykepengar og feriepengar, samt administrative og økonomiske verknader. Internasjonale døme, særleg Sverige og ILO-anbefalingar, er brukte som samanlikningsgrunnlag. Det blir særskild teke omsyn til små og mellomstore verksemder i utforminga av reglar og overgangsordningar.