NOU 1999: 23 - Forbrytelser i gjeldsforhold

Utgreiinga tar for seg kompleksiteten og handhevingsproblema i straffelovens kapittel 27 om forbrytelser i gjeldsforhold. Ho peikar på at dagens reglar har overlappande bestemmelser og eit insolvensvilkår som skaper store bevisvanskar, og som i praksis gjer det vanskeleg å åtvara og straffeforfylgja klart skyldverdige handlingar før konkurs. For å forenkla og effektivisera saksbehandling og rettsanvending føreslår utvalet ei rekkje presiseringar: klårare avgrensing mellom ulike straffebod, ei omarbeiding av hovudparagrafen om boforringelse slik at forbodet reknast etter handlingar «som er eigna til å hindra at formuesgode blir nytta til dekning», og innføring av alternativt økonomisk vilkår – at skyldneren «er eller ved handlinga blir insolvent eller står i påtagleg fare for å bli insolvent». Utvalet tilrår at boforringelse og kreditorbegunstigelse framleis skal vera separate brotsformer med ulik strafferamme, men at forsettskravet ved fleire brot supplert med grov uaktsomheit for å lette bevisførsel. Vidare vert forslag om felles strafferamme for forsettslege og grovt uaktsame overtredingar, oppheving av nokre overlappande paragrafer (m.a. §§ 282 og 283), og styrking av sanksjonane for rekneskapsbrot framheva. Utgreiinga søkjer ein balansert tilnærming som skjerper vern for kreditorar utan å urimeleg utvide straffansvaret.