Historisk utgreiing (1999)
NOU 1999: 34 - Nytt millennium – nytt arbeidsliv?
Utgreiinga tar for seg korleis reguleringar i arbeidslivet kan tilpassast store strukturelle endringar som meir tenesteproduksjon, ny teknologi, globalisering og endra arbeidstakarpreferansar. Ho peikar på eit grunnleggjande dilemma: behovet for tryggleik, helse og velferd for arbeidstakarar mot krav om omstillingsevne, valfridom og auka verdiskaping i verksemdene.
Hovedfunni
- Arbeidslivet endrar seg i retning meir teneste‑ og kunnskapsarbeid, digitalisering og globalisering, noko som aukar krav til fleksible organisasjonsformer.
- Regelverket må avvege tre hovudinteresser: arbeidstakartryggleik (liv, helse, velferd), samfunnsinteresser i skadeførebygging og kombinasjon arbeid‑liv, og verdiskaping/omstillingsevne.
- Det er uklarheit i dagens lovverk om kven som reelt er arbeidsgivar og arbeidstakar, særleg ved nye arbeidsformer og komplekse aktørrelasjonar.
- Eksisterande unntak og avgrensingar i arbeidsmiljølova bør gjennomgåast samla for å avgjere kven kapitla om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern skal gjelde for.
- Arbeidstidsreglane opplevast som komplekse; det finst behov for vurdering av meir fleksible løysingar som gjennomsnittsberekning, tidskonto og høgare grensar for overtid i nokre periode utan å kompromisse helse og sikkerheit.
- Søndags- og nattarbeid skal framleis ha restriksjonar, men det er forslag om meir presise unntaks‑/avtalereglar og vurdering av nattgrense (21:00) frå fleirtalet; mindretal er kritiske.
- Stillingsvernet krev ein heilskapleg gjennomgang: klårare reglar for midlertidig tilsetjing, masseoppsigingsprosesser, ved virksomheitsoverdragingar og retten til å stå i stilling; det finst interne skilnader i utvalet om oppmyking er ønskjeleg.
Foreslåtte tiltaki
- Gjennomføre ei samla og helhetleg gjennomgang av arbeidsmiljølova med særleg fokus på kapitla om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern.
- Klargjere og oppdatere definisjonane av arbeidsgivar og arbeidstakar for å fange nye arbeidsrelasjonar og ansvar i arbeidsmiljøet.
- Vurdere å flytte delar av sosiale og velferdsmessige ordningar frå lov til avtale‑nivå der helse og sikkerheit ikkje står på spel, for å gi meir lokalt handlingsrom.
- Undersøke og eventuelt opne for meir fleksible arbeidstidsordningar (gjennomsnittsberekning, tidskonto) og vurdere å auke mogleg overtid i avgrensa periodar under helse‑ og sikkerheitsvurderingar.
- Oppretthalde generelle forbod mot søn‑/helgedagsarbeid og nattarbeid, men reformere unntaksreglar og avtaleadgang for å gjere reglane meir hensiktsmessige og presise.
- Igangsette ein gjennomgang av stillingsvernsreglane med mål om å forenkle, tydeleggjere og avklare verken ved midlertidige tilsetjingar, masseoppsigingar, virksomheitsoverdragingar og retten til å stå i stilling.
- Gjennomføre ei konkret vurdering av kva reglar som best eignar seg for lovfesting versus avtale‑inngåingar mellom partar og mellom arbeidstakar og verksemd.
Spør NOUgla KI-assistent
