Hopp til hovudinnhald
NOUinnsiktBETA
Heim
TemaForfattararOpp av skuffen
StatistikkSpråkanalyserTidslinjeRelasjonsdiagramPolitikkutvikling
Mine favorittar
Om ossMetode og transparens
Admin
Heim
Statistikk
Forfattarar
Om oss
Arbeid, velferd & inkluderingPensjon & trygdeordningar
Historisk utgreiing (2000)Publisert 2000

NOU 2000: 27 - Sykefravær og uførepensjonering

Utgreiinga tek utgangspunkt i ei markant auke i sykefråværet og i tilgangen til uførepensjon mot slutten av 1990-talet, ei utvikling som kjem samstundes med lågare arbeidsløyse og høg sysselsetting — særleg blant kvinner og eldre. Utvalet kartleggjer utviklingstrekk, diagnosemønster og samspel mellom stønadsordningar, arbeidsmarknad og helsevesen, og vurderer regelverk, rehabiliteringstiltak og internasjonale erfaringar.

Emneord:AukeKjemMålaRettStatStårBlantDømesEldreFørstLangeMange

HovedfunniDatagrunnlag & MetodikkHovedfunn vert samla inn og samanfatta med Gemini/Azure RAG. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Sykefråværet auka sterkt på slutten av 1990-talet: dagar med sykepengar per sysselsatt steig frå 8,2 (1994) til 11,7 (1999).
  • Totalt sjukefråvær i år 2000 vurderast til om lag 9 % av dagsverk, eller kring 24 fraværsdagar per sysselsatt.
  • Langtidsfråvær har auka mest: andel fraværstilfelle som varte >8 veker steig frå 37 % (1994) til 46 % (1999).
  • Diagnosefordeling viser muskel- og skjelettlidingar som største gruppe, med psykiske lidingar i sterk auke i perioden.
  • Et lita del av arbeidsstokken står for ein stor del av langtidsfråværet: i 1997 stod 5 % av dei sysselsatte for 80 % av fraværet utover arbeidsgivarperioden.
  • Mange som brukar opp sykepengerettane får ikkje raskt tilbakegang til arbeid: etter 6 månader går om lag 1/3 over på uførepensjon, 1/4 på rehabiliteringspengar og kring 10 % på yrkesretta attføring.
  • Veksten i stønadsmottakarar kjem trass i fallande arbeidsløyse og aukande sysselsetting, særleg driven av auka yrkesdeltaking blant kvinner, og reiser spørsmål om regelverk og insentivstrukturar.

Foreslåtte tiltakiDatagrunnlag & MetodikkTiltak vert dregne ut frå utvalet sine anbefalingar. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Endre reglar og insentiv i stønadsordningane for å fjerne terskelverknader (mellom anna vurdering av friinntekt for uføre) og styrkje tilbakegang til arbeid.
  • Klargjere ansvarsfordeling mellom arbeidstakar, arbeidsgivar og staten, og knyte plikter for oppfølging og tilrettelegging til arbeidsgivarar.
  • Styrkje tidleg og aktiv oppfølging av sjukmeldte gjennom tettare samarbeid mellom fastlege, arbeidsgivar og trygdeetat, samt krav om handlingsplanar.
  • Auka satsing på arbeidsretta rehabilitering og attføring, med målretta tiltak for grupper med høg risiko for langvarig fråvær.
  • Tiltak i arbeidsmiljøet og førebyggjande organisatoriske tiltak i bedriftene for å redusere belastningar som gir muskel-/skjelett- og psykiske problem.
  • Innføre klåre, eventuelt kvantifiserte mål for redusert sjukefråvær og uføretilgang, kombinert med evaluering av økonomiske og administrative konsekvensar.
  • Utvikle politikk og tiltak retta særskilt mot kvinner og andre grupper med særleg høg sårbarheit for overgang til uførheit, for å sikre likskap og høg yrkesdeltaking.
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord648 sider (162 000 ord)
Estimert Lesetidca. 737 minutt
Visningar & Aktivitet2 visningarSiterer 10 • Sitert av 6
Levert Til & DatoPublisert 2000

Utvalet og medlemmene

LEIARMatz SandmanFylkesrådmann Lier

Utvalsmedlemmer (20)

MEDLEMRita LekangLO sekretærMEDLEMGeir RiiseFagsjefMEDLEMEinfried HalvorsenMEDLEMGrete JohansenAkademikernes FellesorganisasjonMEDLEMIvar JørgensenHandelens og Servicenæringens HovedorganisasjonMEDLEMGladys SanchezSosialkonsulentMEDLEMFinn Berge HaalandYrkesorganisasjonenes SentralforbundMEDLEMLiv OveraaeSpesialkonsulentMEDLEMGudrun HolgersenProf.dr.jurMEDLEMTerje VigenUtredningssjefMEDLEMElfriede BørsumSosial- og helsedepartementetMEDLEMEinfrid HalvorsenMEDLEMLiv HaugenFylkeslegeMEDLEMTone KjeldsbergKommunal- og regionaldepartementetMEDLEMFinn MelbøArbeids- og administrasjonsdepartementetMEDLEMÅse RellsveArbeids- og administrasjonsdepartementetMEDLEMÅrstein RisanFinansdepartementetMEDLEMOla Heen StrømmenRikstrygdeverketMEDLEMJohanne Sundbydr.medMEDLEMKristin SørheimVeterinær

Sekretariat (4)

Grethe HammarqvistSosial- og helsedepartementetHege AndersenSosial- og helsedepartementetOle Alexander OpdalsheiRikstrygdeverketLars Fjell HanssonFinansdepartementet

🏢Representerte organisasjonar og institusjonar

Utvalet (medlemer og leiar)
Arbeids- og administrasjonsdepartementet2Akademikernes Fellesorganisasjon1Fagsjef1Finansdepartementet1Fylkeslege1Fylkesrådmann Lier1Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon1Kommunal- og regionaldepartementet1LO sekretær1Prof.dr.jur1Rikstrygdeverket1Sosial- og helsedepartementet1Sosialkonsulent1Spesialkonsulent1Utredningssjef1Veterinær1Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund1dr.med1
Sekretariatet
Sosial- og helsedepartementet2Finansdepartementet1Rikstrygdeverket1
Sidevisningar i NOUinnsikt: 2
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil Last ned .md (KI-klar)

Fullstendig oppsummering av utredninga

Offisielt samandrag henta frå NOU-databasen (2000)

Utgreiinga tek utgangspunkt i ei markant auke i sykefråværet og i tilgangen til uførepensjon mot slutten av 1990-talet, ei utvikling som kjem samstundes med lågare arbeidsløyse og høg sysselsetting — særleg blant kvinner og eldre. Utvalet kartleggjer utviklingstrekk, diagnosemønster og samspel mellom stønadsordningar, arbeidsmarknad og helsevesen, og vurderer regelverk, rehabiliteringstiltak og internasjonale erfaringar. Hovudinntrykket er at veksten i fråvær først og framst skuldast auking i langtidsfråvær, med muskel- og skjelettplager og psykiske lidingar som dominerande årsaker. Det finst tydelege konsentrasjonar: få sysselsatte står for mykje av det lange fråværet, og mange avsluttar sykepengeretten utan tydeleg overgang til arbeid. Utvalet peiker på insentivverknadar i stønadsregimane (til dømes friinntekt for uføre) og på at ansvar for oppfølging er spreidd mellom individ, arbeidsgivar og stat. For å snu utviklinga anbefalar utvalet ei kombinasjon av regelverksendringar, styrka arbeidsgivaransvar og tidleg, målretta oppfølging og rehabilitering, samstundes som ein må sikre sosiale mål som tryggleik og omfordeling. Måla bør vere konkrete og konsekvensane av tiltak vurderte både økonomisk og administrativt.

Reinsa tekst (kapittelvising)
Landingsside hjå Regjeringa.noOpna direkte PDF

Innhaldsliste (0)

    16px
    Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.