NOU 2001: 4 - Helseopplysninger i arbeidslivet

Utgreiinga tek utgangspunkt i ei aukande praksis med biologisk prøvetaking og anna innhenting av helseopplysningar i arbeidslivet, særleg innan testing for rusmiddelbruk og eksponering for miljøgifter. Ho peikar på at slike tiltak kan vere både nødvendige for HMS og potensielt inngripande for den einskilde si personlege integritet. Samstundes manglar fråsegnane eit samla, klart og juridisk rammeverk: prosedyrar, informasjon til den tilsette, ansvar for gjennomføring og handtering av prøver og resultat, og reglar for kva opplysningar kan krevjast og til kva føremål. Utvalet argumenterer for at regulering bør omfatte all innhenting og bruk av helseopplysningar i arbeidslivet — ikkje berre biologiske prøver — fordi problema knytt til formål, tausheitsplikt, journalføring og reservasjon er felles. Etiske omsyn mot «sorteringssamfunnet» vert framheva; det er viktig å skjerme arbeidstakarar mot diskriminering basert på helseopplysningar. Utvalet peiker òg på behovet for harmonisering mot eksisterande lover og praksis, klåre kriterium for når arbeidsgivar kan krevje opplysningar, krav til samtykke og informasjonsplikt, og etablering av kontrollmekanismar som sikrar at helseopplysningar berre vert brukte til lovlege, klart avgrensa føremål.