Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2003)
NOU 2003: 20 - Etter inntektsoppgjørene 2003
Denne rapporten oppsummerer økonomiske hovudtrekk etter inntektsoppgjera i 2003 med særleg fokus på lønn, disponibel inntekt, prisutvikling og konkurranseevne. Rapporten set utviklinga i norsk økonomi inn i eit internasjonalt perspektiv og peikar på at oljepris og petroleumsinntekter dei siste åra har vore dominerande for nasjonalinntekta.
Hovedfunni
- Oljeprisen var den dominerande faktoren for utviklinga i disponibel inntekt dei siste fem åra; redusert oljepris i 2002 (målt i kroner) gav ein om lag 10 pst. nedgang i oljeprisen i norske kroner og svekte veksten i disponibel realinntekt.
- Disponibel inntekt for Norge auka berre marginalt i 2002: om lag 1291,4 mrd. kroner på nivå, med vekstbidrag på 0,4% frå året før og -1,5% endring i realinntekt ifølgje foreløpige tal.
- Endring i bytteforholdet gav eit negativt vekstbidrag på -3,1 prosentpoeng i 2002, etter sterke positive bidrag i 1999–2000.
- Faktorinntekta for landet auka berre 0,3% i 2002 etter sterk vekst i 2000–2001; driftsresultatet fall med 7,1% i 2002, sterkt driven av petroleum.
- Lønnskostnadene i 2002 auka med om lag 5,2% medan timelønnskostnadene auka meir enn gjennomsnittet; utførte timeverk fall, noko som tyder på produktivitets- og sysselsettingsendringar.
- Lønnskostnadsandelen i markedsretta fastlandsverksemd var relativt stabil etter konjunkturtoppen i 1998, medan lønnsandelen totalt vart anslått nær 83% i 2002.
- Netto formuesinntekter frå utlandet vart positive for første gong på over 50 år i 2002; rente- og stønadsbalansen gav likevel berre eit lite positivt bidrag til inntektsveksten (0,7 prosentpoeng).
Foreslåtte tiltaki
- Styrkje overvaking og prognosearbeid for oljepris og bytteforholdet for å betre vurderingar av disponibel inntekt og offentleg budsjettplanlegging.
- Fremje lønnsdanning som tek omsyn til konkurranseevne ved å vektleggje moderasjon i lønnsvekst, særleg i sektorar med sterk internasjonal konkurranse.
- Forbetre statistikkgrunnlaget om arbeidstid og deltid (som kartlegginga peiker på) for å kunne avdekkje strukturelle endringar i arbeidsmarknaden og målrette arbeidslivstiltak.
- Auke fokus på produktivitetsframlegg i fastlandsnæringar gjennom tiltak som opplæring, kompetanseheving og investering i teknologi for å dempe kostnadspress.
- Revurdere rammeverk og strategi for forvaltning av netto formuesinntekter og utanlandske plasseringar for å redusere sårbarheit ved rente- og kapitalflyt.
- Følge opp konkurranseevnemålingar og analysar for å kunne bruke lønnsoppgjer og strukturreformer målretta mot sektorar med aukande kostnadsandel.
- Forbetre koordinering mellom arbeidslivets partar og myndigheitene om oppfølging av mellomoppgjer og effektane på sysselsetting, deltid og offentlege utgifter.
Spør NOUgla KI-assistent