Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2015)
NOU 2015: 15 - Sett pris på miljøet
NOU 2015:15, «Sett pris på miljøet», vurderer korleis skatter og avgifter kann nyttast for å betre ressursutnytting og nå klimamåla. Utgreiinga peikar på at marknadsprisar ofte ikkje fangar opp miljøkostnadar, noko som fører til overforbruk av utsleppsgivarar og naturressursar.
Hovedfunni
- Marknaden innanfor mange miljøområde prisset ikkje negative eksternaliteter, og dette fører til systematisk overforbruk og ineffektiv ressursbruk.
- Sektorielle og fragmenterte reguleringar gjev høgare kostnader og dårlegare miljøeffekt enn ei samla prising av utslepp.
- Eksisterande miljøavgifter i Noreg er ujamne og inneheld mange unntak og differensiering som svekker miljøeffektiviteten.
- Det er høgt kostnadspotensial ved å substituere andre tiltak med klare pris-signalar (t.d. CO2-avgift og forureiningsavgifter) framfor støtteordningar.
- Fordelingsomgrepa ved grøne avgiftar må handterast gjennom inntektsnøytrale skattekutt eller kompensasjonsordningar for sårbare grupper.
- Forutsigbarheit og gradvis innfasing er avgjerande for å unngå store tilpasningskostnader i næringslivet og hushalda.
- Betre samordning mellom klimatiltak og avgiftssystemet kan redusere totale samfunnskostnader ved å bruke pris som hovudinstrument framfor teknologisubsidier.
Foreslåtte tiltaki
- Innfør meir konsekvent og segregert prising av utslepp og forureining på tvers av sektorar, for å la pris signalisere miljøkostnad.
- Reduser unntak og særreglar i dagens miljøavgifter for å auke effektiviteten i systemet.
- Bruk inntektene frå auka miljøprising til å redusere skattar på arbeid for å avdempe økonomiske uheldige effektar.
- Etabler overgangsordningar og kompensasjonsmekanismar for låginntektsgrupper, distriktsareal og konkurranseutsette sektorar.
- Juster veg- og transportavgifter til å reflektere miljø- og køkostnadar, herunder meir målretta veitollar og drivstoffavgifter.
- Koordiner klimaprising med marknadsbaserte verkemiddel (t.d. utsleppsmarknader) der dette gir meir kostnadseffektive løysingar.
- Stram inn subsidier og støtteordningar som motverkar miljømål, og prioriter teknologi- og kunnskapsstøtte framfor breie økonomiske tilskot.
Spør NOUgla KI-assistent