Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
NOU 2018: 17 - Klimarisiko og norsk økonomi
Klimarisikoutvalget har vurdert klimarelaterte risikofaktorer for norsk økonomi og foreslår metoder for bedre risikohåndtering i privat og offentlig sektor. NOU 2018: 17 definerer klimarisiko som usikkerhet fra klimaendringer og -politikk, og benytter økonomifaglige samt risikofaglige perspektiver med fokus på scenarioer.
Hovedfunni
- Norsk økonomi står overfor både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko som kan gi vesentlege økonomiske tap og omprising ved raske omstillingar.
- Finanssektoren har påvist eksponering mot karbonintensive sektorar; manglande klimainformasjon fører til underrapportert risiko i bank- og forsikringsbalansar.
- Statlege inntekter og petroleumsavhengige regionar er særleg utsette ved etterspørselsfall og strengare klimareguleringar.
- Uavklart og uklart rapportert klimarisiko gjer at marknadsprisar kan endre seg brått, noko som aukar sannsynet for finansiell ustabilitet.
- Fysiske klimaendringar ventast å auke kostnader knytt til infrastruktur, kystvern og offentleg skadetakst, spesielt i utsette områder.
- Noreg manglar systematiske klimarelaterte stresstestar og scenarioanalyse i makro- og finanstilsynsnivået i dag.
- Informasjonsmangel og ulik praksis for klimarapportering svekkjer investerings- og policybeslutningar i både privat og offentleg sektor.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre pålegg om standardisert, obligatorisk klimarapportering for store børsnoterte selskap, finansinstitusjonar og statlege føretak i tråd med internasjonale anbefalingar.
- Integrere klimarisiko i finansiell stresstesting og kapitalkravsrelevante vurderingar hos tilsynsmyndigheitene.
- Styrke datainnsamling, scenariometodikk og offentlege klimarisikokart for å betre grunnlaget for beslutningar og prissetjing.
- Bruke pris- og avgiftsverkemiddel, inkludert klarare karbonprising og vurdering av grensejusteringar, for å handtere overgangsrisiko effektivt.
- Sikre at forvaltninga av statlege aktiva og statens pensjonsfond tar eksplisitt omsyn til klimarisiko i investeringsprinsipp og rapportering.
- Auke ressursar til tilpassing: forsterka infrastrukturinvesteringar, kystvern og kommunal beredskap for å redusere fysisk risiko.
- Styrke koordinering mellom Finansdepartement, sentralbanken, Finanstilsynet og andre relevante styresmakter for overvaking, kriseberedskap og politikk for å handtere klimarelaterte økonomiske sjokk.
Spør NOUgla KI-assistent