Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
NOU 2025: 8 - Folkehelse – verdier, kunnskap og prioritering
Denne NOU-en er den første offentlege utgreiinga som tek føre seg prioriteringar innan folkehelsearbeidet, om lag 40 år etter det første prioriteringsutvalet for helsetenesta. Føremålet med utgreiinga er å etablere system for prioriteringar som femner breitt over folkehelsefeltet, utover den spesialiserte og kommunale helse- og omsorgstenesta.
Hovedfunni
- Dette er den første NOU-en som utelukkande handlar om prioriteringar i folkehelsearbeidet, 40 år etter det første prioriteringsutvalet for helsetenesta.
- Nasjonal prioritering og ressursbruk i folkehelsefeltet er ofte styrt av kortsiktige omsyn, og det er vanskeleg å oppnå felles prioriteringar på tvers av sektorar.
- Kommunane slit med kapasitet og kompetanse, noko som hemmar prioritering av langsiktig folkehelsearbeid framfor akutte behov.
- Det er mangelfull kunnskap om effekten av mange folkehelsetiltak, og kva som er avgjerande for vellukka gjennomføring.
- Folkehelsearbeidet skil seg frå helsetenesta ved at det i større grad er underlagt politiske avgjerder og involverer eit breitt spekter av tverrsektorielle verkemiddel, i motsetnad til faste budsjettramar.
- Tiltak innan folkehelse er kjenneteikna av å vere på befolkningsnivå, der sjølv små helsegevinstar for den enkelte kan gje stor samla nytteverdi.
- Folkehelsetiltak inkluderer ofte intervensjonar som enkeltmennesket ikkje har bede om, noko som står i kontrast til helsehjelp som i hovudsak knytast til behov og ønskje.
Foreslåtte tiltaki
- Etablere eit forbetra og meir omfattande system for prioritering av folkehelsetiltak, som dekkjer det breie folkehelsearbeidet.
- Utvikle eit eige verdigrunnlag for folkehelsetiltak basert på Grunnloven og menneskerettigheitskonvensjonane.
- Innføre prioriteringsverktøy tilpassa folkehelsefeltet, som skil seg frå dei som blir brukte i helsetenesta.
- Fokusere på tiltak som fremjar helse, førebyggjer sjukdom, utjamnar sosiale helseforskjellar og er retta mot heile befolkninga eller grupper.
- Styrke kunnskapsgrunnlaget for folkehelsetiltak, særleg med omsyn til effekt og suksesskriterium for gjennomføring.
- Arbeide for å oppnå meir langsiktige og tverrsektorielle prioriteringar på nasjonalt nivå, for å motverke kortsiktige omsyn.
- Byggje opp kapasitet og kompetanse i kommunane for å betre kunne prioritere langsiktig folkehelsearbeid.
Spør NOUgla KI-assistent