Søk i NOU-arkivet

Rapporten legg fram eit forslag til eit nytt, forsikringsbasert alternativ innan kollektive tenestepensjonar: innskuddssikra alderspensjon. Målet er å kombinere forutsigbare, årlege arbeidsgivarinnskot med forsikringsteknisk sikring av opptent pensjon ved pensjonsalder. Ordninga inneber at kvart års innskot nyttast til å kjøpe ei ferdig betalt alderspensjonsforsikring for det året, slik at medlemmet opparbeider seg ei rekkje i prinsippet uavhengige forsikringskrav. Rapporten tek omsyn til fordelingspolitiske krav knytt til skattefavorisering, skal støtte opp under folketrygda og stimulere yrkesaktivitet. Viktige element er krav til innskottsplan, moglegheit for investeringsvalda både for arbeidsgivar og for medlem, reglar for garantiar og sikring av premiereservar, samt avgrensingar i maksimal årleg premie/ytelsesoppbygging for å tryggje samspel med folketrygda. Ordninga kan også omfatte etterlatte- og uførepensjon i tråd med gjeldande reglar. Rapporten legg vekt på at reglane skal harmonere med eksisterande lov om foretakspensjon og forslag til lov om innskuddspensjon, og at utkastet må vere i samsvar med EØS-rettar. Gjennom forslag til presise reglar for premiestruktur, garantiar og informasjonsplikt søkjer gruppa å skape eit heilskapleg regelverk der risiko, avkastning og ansvar blir klårare fordelt mellom arbeidsgivar, medlem og institusjon.

Denne rapporten er ein teknisk, faktabasert gjennomgang av dei økonomiske rammevilkåra før lønnsoppgjera i 2023. Ho kartlegg nyare utvikling i lønningar, inntekter, prisar, makroøkonomi og konkurranseevne, og legg fram ein kort prognose for konsumprisvekst frå 2022 til 2023. Rapporten legg vekt på å sikre same eininglege datagrunnlag for partane i oppgjeret ved å tilby oppdaterte tal, detaljar om forhandlingsområda (blant anna lønnsforskjellar mellom kvinner og menn og toppleiarar i offentleg forvaltning) og tilgjengeleggjere underliggjande tal i Excel. Rapporten fungerar både som referanse før forhandlingane og som grunnlag for ei etterhandsrapportering etter at oppgjer er gjennomførde. Hovudutfordringane som blir adresserte er å avgrense uenigheit om faktiske økonomiske forhold, synleggjere fordelingseffektar i inntektsutviklinga og vurdere korleis pris- og lønnsutvikling påverkar konkurranseevna. Rapporten konkluderer ikkje med politiske vedtak, men legg fram oppdatert, transparent empirisk materiale og peikar på behov for auka datatilgjenge og oppfølging av særlege lønnsforhold for å støtte velinformerte forhandlingar og etterprøvbar oppfølging av resultata.

Utgreiinga tek for seg korleis visuell kunst og kunsthandverk blir formidla i Noreg, med særleg søkelys på institusjonar, regionale tilbod og økonomiske rammer. Ho peikar på eit samfunnsproblem der tilgang til kunst og profesjonell formidling er ujamn geografisk, organisatorisk fragmentert og dårleg finansiert for mange aktørar. Samtidig synleggjer utgreiinga behovet for både nasjonale funksjonar (t.d. Riksgalleriet, utstillingsgarantiar, informasjonssenter i Oslo) og desentraliserte tiltak (fylkesgalleri, kunstmuseum i Tromsø, kunstnersentra og vandreutstillingar) for å nå publikummet. Kostnads- og konsekvensanalysar ligg til grunn for prioriteringane, og eit sett av vedlegg dokumenterer tilstand, reglar for internasjonal forsikring og praksis for vederlag. Konklusjonen er at målretta, konsentrert innsats og betre samordning kan auke tilgjenge, auke økonomisk tryggleik for kunstnarar og styrkje permanente samlingar og turnéverksemd; dette krev både nye institusjonelle løysingar, garantiordningar, vederlagsfond og meir stabile offentlege løyvingar.

NOU 2019:18 vurderer korleis skattesystemet påverkar og bør utformast for næringa vi kallar havbruk (særleg oppdrett av laksefisk). Utvalet tek utgangspunkt i ei rask vekst i verdiskaping og eksport, samtidig som produksjonens naturgitte rammer gir særlege eigenskapar: innsats av avgrensa naturressursar, store svingingar i lønsemd, høge kapitalkrav og miljø- og samfunnsinteresser lokalt. Utfordringane er å utforme skattlegging som både tek omsyn til effektiv ressursbruk, fordelingsomsyn og krav om stabilitet og forutsigbarheit som næringa treng for investeringar. Rapporten peikar på at dagens skatteregime har svakheiter knytt til handtering av ressursrente, ulik behandling mellom ulike selskapsformer og høve for skatteplanlegging og overskifting av skattbar inntekt. Utvalet tilrår tiltak for å auke nøytralitet og effektivitet i skattlegginga, styrkje reglane mot skatteomgåing, klargjere skattemessig handsaming av biologiske eigendelar og forbetringar i avskrivings- og tapshandtering for å betre samsvar mellom økonomisk og skattemessig behandling. Målet er eit stabilt og rettferdig system som sikrar nasjonale inntekter frå knapp naturressurs, utan å hemme verdiskaping og innovasjon i sektoren.

Utgreiinga kartlegg tilstanden for konservering av gjenstandar ved norske museum, vurderer behovet for tenester og personell, og legg fram ein plan for utbygging av atelier og utdanning. Ho tek utgangspunkt i at mange institusjonar har sporadisk eller mangelfull konserveringskapasitet, og at materialmangfaldet (arkeologisk, kulturhistorisk, biletkunst, kunstindustri m.m.) krev fagleg spesialisering og ulike ressursoppsett. Samfunnsutfordringa er å sikre bevaring av nasjonalt kulturvern i takt med auka innsamlingsvolum og modernisering av museumssektoren, med jamn fordeling av tilbod over landet og klar ansvarsfordeling mellom staten og institusjonane. Utvalet peikar på behov for både lokal atelierkapasitet ved større museum og regionale/sentrale fagmiljø for kompliserte oppdrag og forsking. Utdanningsløysingar blir vurderte i fleire modellar: vidareutvikling av handverksbasert opplæring, oppretting av konservatorskule/konservatorskulen og integrering/ samarbeid med universitetsnivå for teknisk-analytisk undervisning. Prioriteringar og framdriftsplan for det første tiåret vektlegg etablering av kjerneatelier, opplæring av personell og oppbygging av institusjonell administrasjon og finansiering. Deler av utvalet har dissent i hovudspørsmål kring utdanningsmodell og omfang av sentralisert skulegang.

Utgreiinga tek sikte på ei heilskapleg revisjon av ferielova for å gjera reglane klarare, forenkla og meir samfunnsøkonomisk effektive. Ho kartlegg problemstillingar knytte til kven lova skal gjelda for, skilnaden mellom opptjeningsår og ferieår, tidspunkt for avvikling av ferie, særskilde utfordringar for arbeidstakarar med uregelmessig arbeidstid, behandling av ferie ved sjukdom, og berekninga av feriegodtgjering. Rapporten vurderer òg ordningar rundt feriefond og reglar for opptening under fråvær som svangerskap, sjukdom eller korttidsfråvær på grunn av barns sjukdom. Analysane peikar på at dagens lovverk er brote opp av unntak, kompliserte oppgjerreglar og svak handheving, noko som gir administrative kostnader for offentleg forvaltning, arbeidsgivarar og arbeidstakarar. Utvalget tilrår eit nytt, samla lovframlegg som opphevar unødig unntak, tydeleggjer arbeidstakaromgrepet, endrar reglar om opptjenings- og ferieår og innfører ordningar for betre tvisteløysing og kontroll. Målet er verna feriefritid og rettferdig feriegodtgjering samstundes som byrdene ved administrasjon og oppgjer blir reduserte.