Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tek føre seg korleis EU-direktivet om betre handheving av offentlege anskaffingar (2007/66/EF) bør gjennomførast i norsk rett. Ho adresserer eit praktisk problem: manglande eller uklare klagemekanismer og reaksjonsmiddel har svekt rettstryggleiken for leverandørar og reduserte effektivitetsgevinstar i offentlege anskaffingar. Målet er å sikre at leverandørar får reell tilgang til effektiv klageavgjerd og at oppdragsgivarar får tydelege reglar å arbeide etter, samstundes som samfunnsøkonomiske kostnader vert avvega. Utvalet føreslår konkrete endringar i lov og forskrift, m.a. krav om ei tidfesta karensperiode før kontraktssentering, nye sanksjonar (heimel for å setje kontraktar utan virkning, bot og avkorting), klagefristar og prosedyrar for suspensjon og fullbyrding, samt avgrensing av verkingsområde for reglane. Det blir drøfta to handhevelsesmodellar: domstolsløysing og nemndsløysing, og utgreiinga vurderer administrative og økonomiske konsekvensar ved ulike løysingar. Fleirtalet og eit mindretal har ulike prioriteringar på nokre punkt, men det er semje om behovet for oppdaterte reglar for å samsvare med EØS-forpliktingar og styrke rettstryggleiken i anskaffelsesprosessar.

Utgreiinga tek føre seg samanhengen mellom utbreidd deltidsarbeid og bruk av skift- og turnusordningar, særleg innan helse- og omsorgssektoren. Problemet blir skildra både som eit inntektssikringsproblem for den einskilde og som eit samfunnsøkonomisk tap ved ikkje å utnytte tilgjengeleg arbeidskraft. Frå arbeidsgivarhald blir små stillingsbrøkar framheva som nødvendige for å få vaktskift «til å gå opp», medan arbeidstakarar peikar på at enkelte arbeidstidsordningar er så belastande at full stilling ikkje er ønskjeleg eller mogleg. Utgreiinga peikar på at vurdering av om turnus er «like belastande» som skift må sjåast breiare enn berre teljing av kvelds-, natt- og søndags­timar; frekvensen av skiftbytte, lange nattevakter og andre organisatoriske faktorar spelar inn. Tidlegare forsøk på partssamordning har ikkje lukkast, og det finst juridiske verkemiddel som fortrinnsrett for deltidsansatte, men verknaden må kartleggast betre. Målet er å føreslå både lovendringar og praktiske tiltak som kan redusere ufrivillig deltid, betre arbeidsmiljøet og sikre tenestekvalitet og effektiv ressursbruk, samtidig som konsekvensar for likestilling, arbeidskraftsbehov og offentlege budsjett blir vurderte.

Utgreiinga tek for seg korleis Noreg bør gjennomføre MiFID (direktiv 2004/39/EF) og transparencydirektivet (direktiv 2004/109/EF) i norsk rett. Ho byggjer på eit mandat om å leggje fram forslag til lovreglar som kan ivareta EØS-rettslege krav og sikre velfungerande og transparente verdipapirmarknader. Utgreiinga peikar på at dei utfyllande rettsaktene frå EU-kommisjonen enno ikkje var vedtatte per endeleg utgreiingsdato, noko som gjer at omfanget og detaljnivået i den endelege norske regelsetjinga framleis er uvisst. Foreløpige utkast syner likevel at utfyllande rettsakter vil vere omfattande og detaljstyrande, og at det derfor er nødvendig å leggje inn fleire forskriftshjemlar i lovutkastet for å kunne tilpasse reglane når EU-regelverket blir endeleg. Utgreiinga legg fram konkrete lovutkast og føreslår struktur og prinsipp for ansvar, transparens, marknadstilgang og investorvern, samstundes som ho peikar på behovet for fleksibilitet i lovforma for å handtere kommande utfyllande reglar. Hovudmålet er å oppnå harmoniserte, effektive og transparente finansmarknader som samstundes gir nasjonale styresmakter moglegheit til å utføre tilsyn og lage nødvendig detaljregulering gjennom forskrifter.