Søk i NOU-arkivet

Denne utgreiinga vurderer korleis kommersielle og ideelle aktørar kan, bør og bør ikkje delta i skattefinansierte velferdstenester. Ho møter ei samfunnsutfordring der privat drift har auka i fleire tenesteområde, noko som reiser spørsmål om legitimitet, brukaromsyn, kvalitet, økonomisk effektivitet og kontroll med offentlege midlar. Utvalet samanheld juridiske rammer, forvaltningsprinsipp og praktiske erfaringar for å peke på konsekvensar av ulike driftsmodellar. Rapporten legg vekt på betring av definisjonar og registerføring for ideelle aktørar, auka gjennomskoting i finansiering og eigarskap, tydelege krav til likebehandling i anbod og oppfølging, samt mekanismar for å avgrense profittuttak der dette kan svekkje fellesskapets mål. Hovudkonklusjonen er at deltaking frå både ideelle og kommersielle aktørar kan vere nyttig, men berre innanfor rammar som sikrar kvalitet, rettstryggleik og effektiv ressursbruk. For å nå dette føreslår utvalet konkrete regelendringar, betre institusjonell styring og styrkt transparens slik at offentlege styresmakter kan sikre at velferdstenestene først og fremst skjermer allmenne interesser.

NOU 2024:7 vurderer korleis EØS-samarbeidet formar Noreg i ein verd prega av auka usikkerheit og rask endring. Utgreiinga peikar på at Europa har gått frå marknadsbygging til også å bruke handelspolitikk og industripolitikk som reiskapar for å ivareta sikkerheit og strategiske interesser. EUs grøne giv, energi- og klimapolitikk, og tiltak for økonomisk tryggleik påverkar både.regulering og marknadsvilkår i Noreg, og fører til krav om omfattande omstillingar. Samstundes har geopolitiske endringar — ikkje minst krigen i Ukraina, auka autoritære tilbøyeligheiter og Brexit — skjerpa behovet for tettare samarbeid om forsvar, beredskap og utanrikspolitikk. Utvalet konkluderer at EØS-avtalen framleis er Noregs mest sentrale ramme for samarbeid med EU, men at avtalen i praksis strekker seg inn i stadig fleire politikkfelt. Dette fører til både gevinstar (tilgang til indre marknad, stabil rammeverk) og utfordringar (mindre nasjonalt handlingsrom på utvalde område, krav til implementering og handhevingsmekanismer). Utvalet peikar på behovet for betre strategisk styring av europapolitikken, auka offentleg debatt og styrka institusjonar for å møte konsekvensane av EUs raske politikkutvikling. Det blir òg presisert at fleire relevante tilknytingsformer ikkje er utgreidd fullt ut innanfor mandatet.

Utgreiinga tek for seg korleis ideelle aktørar i skattefinansierte velferdstenester kan definerast og registrerast for å hindre kommersiell drift og sikre offentleg styring, innsikt og like konkurransevilkår. Ho utgår frå ei samfunnsutfordring der kommersialisering kan svekke brukarmedverknad, offentleg kontroll og formålsretta ressursbruk i tenester som helse, omsorg og barnevern. Utvalet peikar på behovet for ein klar juridisk definisjon som skil ideelle aktørar frå kommersielle verksemder, og for eit nasjonalt register som gjev oversikt over kven som leverer offentleg finansierte tenester. Rapporten framhevar at slike tiltak styrkar transparens, tariff- og arbeidslivsforhold, brukartryggleik og gjev grunnlag for betre offentleg styring og ansvarsfordeling. Samstundes må reglar utformast slik at reelle ideelle aktørar ikkje blir unødig byråkratiserte, og at overgangsordningar og klårre krav til eigarskap, overskotshandtering og styringsformer er nyanserte. Målsetjinga er å sikre at offentlege midlar går til tenesteyting i tråd med velferdssamfunnets verdiar, og å legge til rette for korrigerande tiltak ved brot på definisjonen eller misbruk av tilskotsordningar.

Denne utgreiinga vurderer eit heilskapleg nytt skatte- og avgiftssystem for kraftsektoren for å oppnå betre samsvar mellom skattlegging og det økonomiske resultatet i kvart enkelt verk. Ho tek utgangspunkt i at eksisterande prosentlignings- og takseringspraksis er dårleg tilpassa ei meir marknadsorientert kraftomsetning, skaper uheldige skilnader avhengig av eigarskap og salspunkta for krafta, og fører til mange tvistar. Målet er å unngå reduksjon i samla skatte- og avgiftsproveny samtidig som systemet gir rette insentiv for energieffektivitet og rettvis fordeling mellom kommunar. Utvalet handsamar endringar i taksering av inntekt og formue, avskrivingsreglar, openingsbalansar, fordeling av inntekter og kostnader mellom verk og kommunar, og alternative utformingar av grunnrenteskatt (inklusive formuesbasert, høgare sats på overskott, bruttoskatt og modifisert bruttoskatt). Rapporten følgjer òg opp konsekvensane for eigedomsskatt, avgift på kraftlinjer, skatt ved sal av kommunale kraftanlegg, og nødvendige lovendringar og administrative konsekvensar for både skatteforvaltning og kommunal økonomi.