Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga vurderer korleis Noreg bør gjennomføre EUs nye regelverk for innskyddsgarantiar (2014/49/EU) og krisehandteringsdirektivet for bankar (2014/59/EU). Ho tek utgangspunkt i at fleire element i gjeldande norsk rett alt er i tråd med EU-krava, men peikar på at direktiva krev systematisk omarbeiding, enkelte nye institutt og konkrete løysingar som må inn i lovteksten. Sentrale samfunnsutfordringar er å sikre innskyttarvernet, handsame bankkriser utan kostnadsoverføringar til skattebetalarar, og å oppretthalde finansiell stabilitet samstundes som ein ikkje pålegg unødig byrde på levedyktige bankar. Utgreiinga legg fram lovutkast til nye kapitlar i finansforetakslova der hovudnyelementa er plikt til beredskaps- og kriseplanar, reglar for nedskriving eller konvertering av fordringar («bail-in»), etablering av nasjonalt krisefond, og utbygging av innskyttarvernet. Den norske løysinga held fast ved at Bankenes sikringsfond kan handheve garantiordninga, samstundes som bidragsfordelinga mellom ordinært innskuddsgarantifond og nytt krisefond blir endra. Utgreiinga er i det store samd om hovudtrekka, men det finst mindretalsmerknader særleg om banken sine bidragsforpliktingar. Tilrådingane legg vekt på lovfesting av hovudprinsippa og utfyllande forskriftsreglar for tekniske detaljar.

Utvalet framlegg ei heilskapleg revisjon av forvaltningslova for å møte utfordringane modern offentleg forvaltning står overfor. Bakgrunnen er digitaliseringa av saksbehandling, auka krav til rettstryggleik og openheit, og behovet for betre samspel mellom forvaltningslova, offentleglova og personopplysningsregelverket. Utredninga peikar på at dagens reglar er fragmenterte, delvis uklare og i for liten grad tilpassa elektronisk kommunikasjon og nye arbeidsmåtar i forvaltninga. Samtidig er det viktig å halde oppe brukarrettar: krav om partsinnsyn, høyring, lette tilgangar til vedtak og grunnig grunngjeving. Hovudkonklusjonen er at ei ny, moderne forvaltningslov bør gi tydelege plikter for varsling, dokumentasjon og ansvar, styrke rettstryggleiken gjennom klarare klage- og omgjeringsreglar, og opne for forsvarleg digital kommunikasjon og autentisering. Utvalet tilrår også språkvask og forenkling slik at regelverket blir meir tilgjengeleg for borgarar og forvaltningsansatte. Samtidig blir det lagt vekt på balansegangen mellom openheit i forvaltninga og vern av personopplysningar og andre skjermingsverdig interesser.

Utgreiinga vurderer ei oppdatert regulering av registrering av finansielle instrument for å trygge eit sikkert, effektivt og velfungerande verdipapirmarknad. Bakgrunnen er teknologisk utvikling, endra marknadsstruktur og internasjonale krav som gjer dagens detaljorienterte regelverk mindre tenleg. Målet er ei meir rammepreget lov som gir registere større friheit til å organisere verksemda, samstundes som rettsvern, oppgjørsfunksjonar og skattemelding blir ivaretekne. Sentrale problemstillingar er monopol-rollen til det eksisterande registeret, organisasjonsform, krav til kontoførarordning, plikt til registrering, eigar- og kapitalrestriksjonar, ansvar og forsikring, samt tilsyn og klagehandtering. Hovudkonklusjonane legg opp til å oppheve einekompetansen, krevje offentleg tillatelse for drift, opne for konkurranse og forvaltarregistrering, og krevje at registerverksemd vert drive i eige rettssubjekt med forsvarleg ansvarleg kapital. Forslaget føreslår vidare at register skal vere underlagt Kredittilsynet, ha klare reglar om erstatning og forsikring, og at eigarskap skal avgrensast for å unngå konsentrasjon. Ved overgang til allmennaksjeselskap blir det føreslått reglar for omdanning og sal av aksjar, medan bruk av salstktekstar står att som ein delt problemstilling i utvalet. Lova skal samstundes leggje til rette for fleksibilitet og føreseielege rammer for marknaden framover.

Denne utgreiinga tek for seg ei samla reform av strafferetten sine reglar om seksuelle krenkingar med sikte på å styrkje den seksuelle sjølvbestemmingsretten. Bakgrunnen er at dagens regelverk er fragmentert, uklar på samtykkebegrepet og manglar tilstrekkeleg vern mot ulike former for seksuelle overgrep, særleg i digitale og mellommenneskelege kontekstar. Utgreiinga peikar på samfunnsutfordringar som lågt påvisnings- og straffehyppigheit, vanskeleg bevisvurdering i saker utan ytre skadar, og behov for betre støtte til fornærma. Rådet konkluderer med at straffelovens kapittel om seksuelle krenkingar bør omarbeidast for å: klargjere at gyldig samtykke må vere frivillig, informert og vedvarande; gjere reglane meir omfattande slik at både tradisjonelle og digitale krenkingar fangast opp; innføre klarare kriterium for bruk av makt, truslar og utnytting av sårbare situasjonar; styrkje bevisreglar og prosedyre for å ivareta fornærma; og betre førebygging gjennom opplæring og satsing på støttetiltak. Forslaga legg vekt på balanserte straffeskjerpingar, tydelegare definisjonar, og organisatoriske tiltak for å betre etterforskning og rettsvern. Målsettinga er å auke rettstryggleiken til den som utsatt for krenking, samstundes som rettssikkerheiten for tiltalte blir ivaretatt.

NOU 2016:24 føreslår ei gjennomgang og modernisering av den norske straffeprosesslova for å møte endra samfunnsutfordringar, teknologisk utvikling og krav til rettstryggleik. Utgreiinga peikar på at dagens regelverk er fragmentert og delvis dårleg tilpassa digitale bevis, meir komplekse etterforskingar og behovet for tydelege rettslege garantiar for mistenkte og fornærma. Hovudmålet er å skapa ei samla, brukarvennleg og rettstryggande lov som klargjer rollene til politiet, påtalemyndigheita og domstolane, samstundes som avveginga mellom effektivitet og vern av prosessuelle rettar blir balansert. Utvalet legg vekt på styrking av forsvarsrettar, tidleg tilgang til rettslege tilbod, sikrare reglar for førehandssaka og bevisopptak, og betre vern av fornærma og vitne gjennom tekniske løysingar og saksflyt. Digitalisering av sakshandsaming og tydelegare reglar for handtering av elektroniske spor er sentrale element. Utgreiinga leverer eit heilskapleg lovutkast med konkrete reglar og organisatoriske tilrådingar for å effektivisera saksbehandling, forbetra kvalitet i etterforskingar og tryggja at prosessen både er rask og rettferdig. Med få unntak er innstillinga einstemmig.

Denne utgreiinga legg fram eit regelverk for å handtere soliditets- og solvenssvikt i skadeforsikrings-, livsforsikrings- og pensjonsforetak. Bakgrunnen er eit behov for modernisert og samordna finanslovgiving som er godt tilpassa dagens forsikrings- og pensjonsmarknad. Samfunnsutfordringa er å tryggje dei forsikrades rettar og dei offentlege interessene ved kriser i sektorane, samtidig som ein skal unngå unødig avvikling og maksimere mulegheitene for vidareføring av viktig verksemd. Utgreiinga fremjar eit lovutkast som opnar for både beredskapstiltak og tidlegtiltak for å førebyggje offentleg administrasjon og avvikling. Der offentleg administrasjon likevel blir nødvendig, skal reglane leggje til rette for å avgrense tap og nedskriving av langsiktige forsikrings- og pensjonsforpliktingar og for mogleg vidareføring av kjernefunksjonar. Forslaget søkjer å kombinere effektiv krisehandtering med vern av forsikra og offentlege interesser. Lovutkastet er vedteke samrøystes i kommisjonen, sjølv om enkelte medlemer har gitt utfyllande uttalar.