Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga vurderer korleis breiare økonomiske og politiske endringar internasjonalt kan påverke Statens pensjonsfond utland (SPU) framover, og kva det inneber for styring og forvaltning. Ho legg vekt på at verda er i ei brytningstid prega av aukande geopolitisk rivalisering, fragmentering i handel og kapitalrørsler, rask teknologisk omstilling og eit akselererande klima- og energiskifte. Samstundes møter fondet lågare forventa reelle avkastningar og nye marknadsrisikoar som følgje av høgare inflasjon, renteendringar og meir utstrekt regulatorisk ulikskap. Utvalet konkluderer med at desse trendene krev styrka risikostyring, meir robust scenarioanalyse, betre samkøyring med nasjonal finanspolitikk og ei vidareutvikling av retningslinene for ei ansvarleg, langsiktig eigarskapsutøving. Anbefalingane sikter mot å ta vare på kjøpekraft og legitimitet, samtidig som fondet må vere fleksibelt nok til å handtere politisk og marknadsmessig usikkerheit i åra framover.

Denne utgreiinga vurderer korleis klimaendringar og klimatiltak kan påverke norsk økonomi gjennom fysiske skadar og gjennom omstillinga bort frå fossile haldningar. Bakgrunnen er at både fysisk risiko (ekstreme vêrsituasjonar, havnivåstiging, endra nedbørsmønster) og overgangsrisiko (politikk, teknologi- og marknadsendringar ved lågkarbonomstilling) kan føre til tap i realøkonomi, finansiell ustabilitet og endra statlege inntekter. Rapporten skildrar at mange norske verksemder, finansinstitusjonar og offentlege balansar har vesentleg eksponering mot sektorar med høg klimagassintensitet, og at ein rask eller uventa omstilling kan utløyse kraftige omprisingar av aktiva. Samstundes er det risiko for aukande fysiske kostnader som skadar infrastruktur og fast eigedom. Utgreiinga konkluderer med at eit breitt sett av verkemiddel trengst: betre informasjonsgrunnlag og krav om klimarapportering, integrering av klimarisiko i finansiell tilsyns- og stresstesting, pris- og avgiftsverkemiddel som fremjar effektiv omstilling, styrking av offentlege beredskaps- og tilpassingsmidlar, og at forvalting av statlege aktiva må ta omsyn til klimarisiko for å redusere langsiktig verdifall. Tiltaka skal både redusere sårbarheit og leggje til rette for ein effektiv, gradvis omstilling som dempar opptreden av stor finansiell uro.

Utgreiinga tek utgangspunkt i at tryggings- og trusselbiletet har endra seg sidan tidlegare regelverk, særleg med aukande digitalisering, tverrsektorielle avhengnader og meir avanserte IKT-angrep. Det peikar på behovet for eit robust, framtidsretta lovgrunnlag som tek vare på både militære og sivile omsyn, beskyttar kritiske samfunnsfunksjonar, og regulerer handtering av sensitiv og samfunnsviktig informasjon – både graderte og ikkje-graderte data. Utvalet vurderer om éi samla lov eller ei todeling av regelverket er mest formålstenleg, og ser behovet for ei harmonisering mot internasjonale krav som EU‑direktiv om nettverks- og informasjonssikkerheit. Vidare skal regelverket balansere krav til tryggleik mot økonomisk lønnsemd, gjere tilsyn og kontroll meir eigna til dagens risiko, og klargjera ansvar og rollar for forvaltning og sektorstyresmakter. Forslaget omfattar òg forslag om modernisering av eldre instruksar, tiltak for kontroll med eigarskap og drift i kritisk sektor, og tilråding om at føresette verkemiddel må kunna handtera raske teknologiske endringar og trugsmål i det digitale rommet.

Denne NOU-en vurderer korleis Noreg kan utforme eit meir heilskapleg, effektivt og stabilt skattesystem som møter framtidige økonomiske, fordelingsmessige og miljømessige utfordringar. Rapporten tek utgangspunkt i at skattesystemet skal oppnå tre hovudmål samstundes: økonomisk effektivitet, rettvise i fordelinga av inntekt og formue, og finansiering av offentlege velferdsoppgåver på ein stabil og forutsigbar måte. Utgreiinga peikar på fragmentering i dagens regelverk, mange særreglar og skattekroner som blir brukte til ulike insentivformål gjennom skattelettar framfor meir målretta budsjettmiddel. Det blir vist til at høge marginalskattar på arbeid og kompleksitet i kapitalbeskatninga kan redusere arbeidstilbod, sparing og investeringar, og at fleire skatteskjerme svekker nøytraliteten. Samstundes blir miljø- og klimapolitiske mål løfta fram som nødvendige å integrere tydelegare i skattesystemet gjennom pris på utslepp og fjerning av subsidier som motverkar grøn omstilling. Rapporten sluttar med konkrete reformretningar: breiare skattegrunnlag med lågare satser, meir samordna behandling av arbeids- og kapitalinntekt, revisjon av formues- og eigendomsskattar, færre og meir målretta skattefavorar, styrka miljøavgifter, samt tiltak for forenkling og betre administrasjon og etterleving.

Utredninga vurderer korleis det norske generalistkommunesystemet fungerer i møte med endra demografi, meir krevjande tenestebehov og språkjevn fordeling av ansvar mellom stat og kommune. Ho peikar på at like ansvarsforpliktingar møter svært ulike føresetnader: variasjonar i folketal, økonomisk handlingsrom, fagleg kapasitet og geografiske utfordringar fører til ulik kvalitet og berekraft i tenestetilbodet. Samfunnsutfordringane omfattar aldring, auka behov for helse- og omsorgstenester, kompetansemangel i nøkkelområde, samt krav til samfunnstryggleik og beredskap. Utredninga understrekar at noverande finansierings- og regelverk ikkje alltid gir insentiv eller verktøy for å handtere strukturelle skilnader, og at det er behov for meir differensiert politikk som både sikrar likeverdige tenester og rom for lokale tilpassingar. Sentrale konklusjonar peikar mot styrka samarbeid mellom kommunar, målretta og transparent finansiering, auking av kommunal kompetanse og kapasitet, og ei modernisering av styrings- og rapporteringssystem for å gi betre styringsinformasjon. Samstundes blir det framheva at reformer må leggast opp for å ivareta lokaldemokrati og beredskap, og at endringar krev langsiktig planlegging og statleg dialog med kommunane.