Historisk utgreiing (2016)
NOU 2016: 19 - Samhandling for sikkerhet
Utgreiinga tek utgangspunkt i at tryggings- og trusselbiletet har endra seg sidan tidlegare regelverk, særleg med aukande digitalisering, tverrsektorielle avhengnader og meir avanserte IKT-angrep.
Hovedfunni
- Risiko- og trusselbildet har vorte breiare og meir komplekst sidan 2001, særleg som følgje av digitalisering og tverrsektorielle avhengnadar.
- IKT‑system utsetjast regelmessig for avanserte og målretta angrep, og både graderte og ugraderte system inneheld samfunnsviktig informasjon.
- Eksisterande regelverk er fragmentert: enkelte krav er sektorspesifikke, andre sektorovergripande, noko som gir uoversiktleg regulering.
- Det manglar ein klar, nasjonal heimel for implementering av EU‑nivå minstekrav til nettverks- og informasjonssikkerheit (NIS‑direktivet).
- Tilsynsfunksjonar og ansvarsfordeling mellom myndigheiter (inkl. NSM) og forvaltningsorgan er uklare og krev revurdering.
- Kontroll og regulering av private selskap som handterer kritisk infrastruktur og sensitiv informasjon er mangelfull, særleg ved endring av eigarskap.
- Gamle instruksar for handsaming av vernepliktige dokument og eldre regelverk (t.d. instruks frå 1972) treng modernisering for å samsvara med dagens trusselbilde.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre eit heilskapleg og robust lovgrunnlag for nasjonal sikkerheit som dekkjer både militær og sivil sektor, med moglegheit for delt regulering ved behov.
- Klargjere struktur, virkeområde og ansvarsforhold i loven, inkludert rollefordeling mellom nasjonale styresmakter og tilsynsorgan.
- Implementere relevante delar av EU sitt NIS‑direktiv i norsk rett gjennom lovheimel og forskriftsfesting av minstekrav.
- Fastsetje reglar for vern av både graderte og sensitve ugraderte informasjonssystem, inkl. krav til risikobasert IKT‑sikring og dynamiske sikkerheitstiltak.
- Modernisere Instruks 17. mars 1972 og andre utdaterte reglar for handsaming av beskytta dokumentasjon.
- Etablere tydelege reglar og kontrollmekanismar for private aktørar og eigarskifte i kritisk infrastruktur, inklusive mogleg krav om godkjenning/innsyn.
- Styrkje tilsynsordningar og skiljet mellom tilsyns‑ og forvaltningsrolle, samt sikre kostnadseffektivitet gjennom samfunnsøkonomiske nytte‑kostnadsvurderingar.
Spør NOUgla KI-assistent
