Hopp til hovudinnhald
NOUinnsiktBETA
Heim
TemaForfattararOpp av skuffen
StatistikkSpråkanalyserTidslinjeRelasjonsdiagramPolitikkutvikling
Mine favorittar
Om ossMetode og transparens
Admin
Heim
Statistikk
Forfattarar
Om oss
Klima, miljø & naturressursarNaturmangfald & arealforvaltning
Historisk utgreiing (2016)Publisert 2016

NOU 2016: 19 - Samhandling for sikkerhet

Utgreiinga tek utgangspunkt i at tryggings- og trusselbiletet har endra seg sidan tidlegare regelverk, særleg med aukande digitalisering, tverrsektorielle avhengnader og meir avanserte IKT-angrep.

Emneord:DataKravMeirMestVareDriftEignaEldreEndraGjereKunnaOmsyn

HovedfunniDatagrunnlag & MetodikkHovedfunn vert samla inn og samanfatta med Gemini/Azure RAG. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Risiko- og trusselbildet har vorte breiare og meir komplekst sidan 2001, særleg som følgje av digitalisering og tverrsektorielle avhengnadar.
  • IKT‑system utsetjast regelmessig for avanserte og målretta angrep, og både graderte og ugraderte system inneheld samfunnsviktig informasjon.
  • Eksisterande regelverk er fragmentert: enkelte krav er sektorspesifikke, andre sektorovergripande, noko som gir uoversiktleg regulering.
  • Det manglar ein klar, nasjonal heimel for implementering av EU‑nivå minstekrav til nettverks- og informasjonssikkerheit (NIS‑direktivet).
  • Tilsynsfunksjonar og ansvarsfordeling mellom myndigheiter (inkl. NSM) og forvaltningsorgan er uklare og krev revurdering.
  • Kontroll og regulering av private selskap som handterer kritisk infrastruktur og sensitiv informasjon er mangelfull, særleg ved endring av eigarskap.
  • Gamle instruksar for handsaming av vernepliktige dokument og eldre regelverk (t.d. instruks frå 1972) treng modernisering for å samsvara med dagens trusselbilde.

Foreslåtte tiltakiDatagrunnlag & MetodikkTiltak vert dregne ut frå utvalet sine anbefalingar. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Innføre eit heilskapleg og robust lovgrunnlag for nasjonal sikkerheit som dekkjer både militær og sivil sektor, med moglegheit for delt regulering ved behov.
  • Klargjere struktur, virkeområde og ansvarsforhold i loven, inkludert rollefordeling mellom nasjonale styresmakter og tilsynsorgan.
  • Implementere relevante delar av EU sitt NIS‑direktiv i norsk rett gjennom lovheimel og forskriftsfesting av minstekrav.
  • Fastsetje reglar for vern av både graderte og sensitve ugraderte informasjonssystem, inkl. krav til risikobasert IKT‑sikring og dynamiske sikkerheitstiltak.
  • Modernisere Instruks 17. mars 1972 og andre utdaterte reglar for handsaming av beskytta dokumentasjon.
  • Etablere tydelege reglar og kontrollmekanismar for private aktørar og eigarskifte i kritisk infrastruktur, inklusive mogleg krav om godkjenning/innsyn.
  • Styrkje tilsynsordningar og skiljet mellom tilsyns‑ og forvaltningsrolle, samt sikre kostnadseffektivitet gjennom samfunnsøkonomiske nytte‑kostnadsvurderingar.
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord1281 sider (320 250 ord)
Estimert Lesetidca. 1456 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSiterer 44 • Sitert av 31
Levert Til & DatoPublisert 2016

Utvalet og medlemmene

LEIARKim TraavikAmbassadør

Utvalsmedlemmer (9)

MEDLEMEspen BerghLagmannMEDLEMBrian BjordalMEDLEMOlav FjellMEDLEMTorgeir HagenMEDLEMGry Dyregrov HamarslandMEDLEMKristin LianMEDLEMHanne LøvstadMEDLEMDag Wiese SchartumMEDLEMSiri Wiig

Sekretariat (5)

Fredrik IrgensSeniorrådgiverKjetil LongvaSjefsforskerAnders G. RomarheimSeniorforskerChristian F. MathiessenSeniorrådgiverSeline HøisethRådgiver

🏢Representerte organisasjonar og institusjonar

Utvalet (medlemer og leiar)
Ambassadør1Lagmann1
Sekretariatet
Seniorrådgiver2Rådgiver1Seniorforsker1Sjefsforsker1
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Last ned .md (KI-klar)

Fullstendig oppsummering av utredninga

Offisielt samandrag henta frå NOU-databasen (2016)

Utgreiinga tek utgangspunkt i at tryggings- og trusselbiletet har endra seg sidan tidlegare regelverk, særleg med aukande digitalisering, tverrsektorielle avhengnader og meir avanserte IKT-angrep. Det peikar på behovet for eit robust, framtidsretta lovgrunnlag som tek vare på både militære og sivile omsyn, beskyttar kritiske samfunnsfunksjonar, og regulerer handtering av sensitiv og samfunnsviktig informasjon – både graderte og ikkje-graderte data. Utvalet vurderer om éi samla lov eller ei todeling av regelverket er mest formålstenleg, og ser behovet for ei harmonisering mot internasjonale krav som EU‑direktiv om nettverks- og informasjonssikkerheit. Vidare skal regelverket balansere krav til tryggleik mot økonomisk lønnsemd, gjere tilsyn og kontroll meir eigna til dagens risiko, og klargjera ansvar og rollar for forvaltning og sektorstyresmakter. Forslaget omfattar òg forslag om modernisering av eldre instruksar, tiltak for kontroll med eigarskap og drift i kritisk sektor, og tilråding om at føresette verkemiddel må kunna handtera raske teknologiske endringar og trugsmål i det digitale rommet.

Reinsa tekst (kapittelvising)
Landingsside hjå Regjeringa.no

Innhaldsliste (0)

    16px
    Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.