Søk i NOU-arkivet

Denne utgreiinga tek for seg førebygging av ekstremisme med eit breitt kunnskapsgrunnlag. Han byggjer på gjennomgang av enkelt-saker, forsking, offentlege dokument og innhenta erfaringar frå berørte grupper, offentlege aktørar og internasjonale døme. Rapporten peikar på at terrorangrep i Noreg (bl.a. 22. juli 2011 med 77 drepne, og andre angrep i 2019 og 2022) viser kor vidtrekkjande konsekvensar ekstremisme har for enkeltpersonar og for tillit og demokratisk felleskap. Ekstremisme blir i utgreiinga handsama både i ein snever meining (bruk/aksept av vald for politiske, ideologiske eller religiøse mål) og i ei breiare meining (haldningar og handlingar som avviser demokrati og menneskerettar). Kommisjonen analyserer 20 alvorlege straffesaker, fekk tilgang til informasjon frå politi og andre tenesteinstansar gjennom særskilt heimel, og understrekar at mange som radikaliserast har svekt sosial og økonomisk forankring, dårleg omsorgserfaring og skule- eller arbeidsproblem. Digitale plattformer og teknologisk utvikling, inklusiv moglegheiter i kunstig intelligens, gir både utfordringar og verktøy i førebygging. Rapporten konkluderer med at ekstremisme krev vedvarande, samordna og rettsstatleg forankra førebyggjande innsats, betre kunnskapsgrunnlag, klare roller og kompetanseløft i tenesteapparatet.

Utgreiinga vurderer korleis eit forenkla meirverdiavgiftssystem med færre satsar — og særleg eit alternativ med éin sats — kan løyse utfordringar knytte til kompleksitet, høge administrative kostnader og uheldige fordelingsverknader i dagens system. Bakgrunnen er at fleire satsar gir skjemavelde for næringsliv og skattemyndigheitene, aukar risiko for feil og aukar grenseflater mot omgåing og særbehandling. Utvalet analyserer både eit provenynøytralt omleggingsforslag og eitt eller fleire forslag som aukar mva-inntektene, slik at meirinntektene kan brukast til å redusere andre skattar eller styrke offentlege tenester. Rapporten vurderer fordelingsverknader, administrativ byrde, pris- og konkurransetrykk og gjennomføringa av overgangsordningar. Konklusjonen er at færre satsar — inkludert alternativet med éin sats — kan gje eit enklare og meir robust system, men at ei slik omlegging krev kompenserande tiltak for å avgrense negative fordelingsverknader og for å sikre provenymål. Vidare peikar utvalet på behov for klare regelverksgrensar, praktiske overgangsordningar og tiltak for å redusere omgåingsrisiko.

Utgreiinga vurderer hydrogen som framtidig energibærar og legg grunnlaget for eit nasjonalt hydrogenprogram. Ho peikar på at hydrogen kan redusere klimagassutslepp og styrke energisystemets fleksibilitet ved overgang frå fossile brensel til fornybar eller rensingsteknologi kopla til gass. Rapporten drøftar både produksjon, lagring, transport og sluttbruk i stasjonær sektor og transport, og vurderer teknologiske, økonomiske og sikkerheitsmessige føresetnader. Internasjonale satsingar i Japan, USA, Canada og EU er gjennomgått for å trekke ut læring og samarbeidsmoglegheiter. For Norge framhevar utgreiinga spesielt tilgangen på vasskraft, fornybar energi og kompetanse på gass- og renseteknologi som konkurransefordelar, samt potensialet for bruk av naturgass kombinert med CO2-handtering for å produsere lågutsleppshydrogen tidlegare enn rein fornybar produksjon kan dekkje etterspurnaden. Sikkerheit, standardar og offentleg tilrettelegging blir vurderte som avgjerande for å realisere industrielle moglegheiter og marknadslanseringar. Samla konkluderer utgreiinga med at Noreg bør etablere ein målretta, koordinert og langsiktig nasjonal satsing for å bygge verdiar i både heimemarknad og eksportmarknad for hydrogenrelatert teknologi og tenester.

Rapporten vurderer risiko og tiltak for å redusere dødsrisiko ved helikoptertransport til og frå norsk kontinentalsokkel. Ho byggjer på internasjonal faglitteratur, britiske forskingsresultat og ei gjennomgang av risikopåverknadsfaktorar. Samfunnsutfordringa er at sjø- og offshoretransport med helikopter framleis har høgare dødsrisiko enn vanleg passasjerflyging, og at hendelsar som Norne-ulykka viser at konsekvensane kan vere alvorlege. Målet er ein ambisiøs, men realistisk halvering av den totale sannsynlegheita for å omkomme ved helikoptertransport innan ti år samanlikna med 1990–2000. For å nå dette legg utvalet vekt på auka internasjonalt samarbeid, målretta forsking og standardisering, betre teknisk overvaking og operative prosedyrar, samt systematisk implementering av prioriterte risikoreduserande tiltak. Utvalet framhevar at fleire indikatorar må nyttast for å måle framgang, og tilrår bruk av eksisterande metodikk frå sokkelrisikoprosjekt til oppfølging. Tiltaka spenner frå tekniske krav til fly og helidekk, til organisasjonelle endringar og obligatoriske overvakings- og analysetiltak (t.d. HUMS og FOQA). Rapporten peikar òg på behov for rask prioritering og koordinering mellom myndigheiter, industri og operatørar for å sikre gjennomføring innan 1–5 år der mogleg.

Utgreiinga vurderer om og korleis ei differensiert merverdiavgift (moms) kan nyttast som eit fordelingspolitisk verkemiddel i Noreg. Ho tek utgangspunkt i at moms utgjer ein hovudkjelde til statlege avgiftsinntekter, og skil mellom det fundamentale spørsmålet om indirekte skatt bør brukast til å påverke forbrukarprisar og det meir tekniske valet av verkemiddel (graderte satser, subsidiar, særavgifter eller kompensasjonsordningar). Rapporten samanliknar erfaringar internasjonalt og oppsummerer tidlegare norske utgreiingar. Analysane legg vekt på fordelingsverknader, effektivitet i ressursbruken, administrative kostnader, kontrollmoglegheiter og omgåingsrisiko. Konklusjonen er nyansert: differensiering kan gi fordelingsmessige effektar, men desse må vegast mot høge administrative og kontrollmessige kostnader, samspel med andre verkemiddel, og internasjonale reglar. Utgreiinga peikar på at om ein ønskjer å redusere prisar for visse basisvarer, finst alternative løysingar som ofte er meir målretta eller mindre kostnadskrevjande enn generelle sonevise eller sektorvise moms-satsar. Det blir òg framheva behov for konkrete modellberekningar, avgrensing i varegrupper og vurdering av EØS/EU-regelverk før gjennomføring.