Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga Tegnspråk for livet legg fram ei heilskapleg vurdering av situasjonen for teiknspråkbrukarar i Noreg og skisserer ein politikk for å sikre språkrettar, deltaking og tilgong til tenester. Bakgrunnen er at norske teiknspråkbrukarar møter barrierar i utdanning, helse, arbeid og kultur på grunn av manglande språktilrettelegging, broten tilgang på kvalifiserte tegnspråk-tolkar og svak koordinering mellom sektorar. Samfunnsutfordringa er at mangel på tidleg tilgjengeleg teiknspråkstøtte og språkopplæring svekkjer språk- og identitetsutvikling hjå born og unge, og at vaksne saknar likeverdig tilgang til informasjon og offentlege tenester. Utvalet konkluderer med at norsk teiknspråk må sikrast gjennom rettslege, organisatoriske og økonomiske grep: å styrkje språkstatusen, sikre kvalifiserte tolketenester, legge til rette for teiknspråk i utdanning frå tidleg innsats til vidaregåande opplæring, betre helse- og velferdstilbod med teiknspråkkompetanse, og etablere nasjonale styrings- og kompetansemiljø. Målet er å fremje full deltaking, sjølvstende og likestilling for alle som nyttar norsk teiknspråk, gjennom konkrete lovendringar, finansiering og ein langsiktig nasjonal strategi.

NOU 2016:18 «Hjertespråket» tar for seg utfordringane ved å sikre samiske språk ein varig og reell posisjon i Noreg. Utgreiinga byggjer på ei samla vurdering av rettslege rammer, språkpolitikk og praktiske tiltak for å snu språkleg tilbakegang og styrkje språklege rettar for den samiske befolkninga. Ho peikar på at fleire av dei samiske språka er truga, at språkkompetansen varierer sterkt mellom generasjonane, og at dagens regelverk og ordningar ikkje er tilstrekkeleg for å løfte språkleg revitalisering. Rapporten framhevar behovet for ein klar og moderne språklov, betre rettstryggleik i offentleg forvaltning, systematisk satsing innan barnehage og skule, fleire språkberande yrke og sterkare støtte til språkplanlegging, ressursproduksjon og digital tilgjenge. Vidare blir forvaltning av språkområde, styrking av samisk medie- og dokumentasjonsarbeid, og økonomiske og organisatoriske løysingar for språkvern drøfta. Målet er å sikre at samiske språk blir brukte i daglegliv, utdanning og offentleg tenesteyting, og at kommande generasjonar kan lære og bruke språka naturlig. Utvalet legg fram konkrete forslag til lovendringar, institusjonsendringar og tilskotsordningar for å oppnå dette målet.

NOU 2010: 7, med tittelen «Mangfold og mestring – Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet», blei utarbeidd av eit utval oppnemnd av Kunnskapsdepartementet i 2008, og avlevert 1. juni 2010. Utvalet fekk i oppdrag å undersøke korleis ordinær opplæring i grunnskule og vidaregåande fungerer for minoritetsspråklege, inkludert asylsøkjarar, og foreslå endringar. Hovedutfordringa rapporten peikar på er det omfattande fråfallet i vidaregåande opplæring, særleg innan fag- og yrkesopplæringa. Sjølv om deltakinga og gjennomføringa blant minoritetsspråkleg ungdom har hatt ein positiv utvikling over tid, fullfører berre om lag 70 prosent av alle elevar vidaregåande opplæring med bestått innan fem år. Utvalet skulle òg gjennomgå særskilte opplæringstilbod og vurdere tiltak for å betre gjennomføringa og styrke rådgjevinga for desse elevgruppene, med mål om å redusere fråfall og utjamne forskjellar i prestasjonar.