Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tek føre seg bruk og rolle for kollegiale styrer, råd og tilsyn i statleg verksemd. Ho byggjer på ei oppfatning av at slike organ kan tilføre fagleg kompetanse og lokalkunnskap, men at systemet er omfattande, inkonsistent og ofte lite effektivt. Hovudutfordringa er å avklare kva type verksemder som treng styre med reell styringsmakt og resultatansvar, og å klargjere ansvar, fullmakter og samspel mellom departement, styre og administrativ leiing. Rapporten peikar på at ordinære forvaltningsorgan i utgangspunktet ikkje bør ha styre, medan forvaltningsbedrifter, forvaltningsorgan med vide fullmakter og statseigde selskap ofte rettferdiggjer styrer på grunn av delegert handlefridom. Det blir lagt vekt på å innføre klare retningslinjer for mandat, ansvarsfordeling, sanksjonar og resultatansvar for styremedlemmer, samt prinsipp for samansetjing av styre og alternativ bruk av rådgjevande eller tilsynsorgan. Målet er betre mål- og resultatstyring, færre overlappande organ og meir konsistent forvaltningspraksis.

Utgreiinga føreslår å gjennomføre forordning (EU) 2020/1503 om europeiske tilbydarar av folkefinansiering ved å inkorporere reglane i ein ny norsk lov om folkefinansiering av næringsverksemd. Forordninga dekkjer både lån- og eigenkapitalbasert folkefinansiering og har som mål å styrkje investorvern samtidig som den legg til rette for eit meir velfungerande indre marknad og enklare grensekryssande tilbod. Gjennom inkorporasjon vil sentrale reglar om tillatelse, krav til verksemd, opplysningsplikt, investorvern, grensekryssande verksemd og tilsynssamarbeid gjelde som norsk rett, med nødvendige tilpassingar. I tillegg peikar utgreiinga på behovet for nasjonale reglar om tilsyn og sanksjonar og føreslår endringar i nærliggande regelverk, særskilt verdipapirhandelloven og finansforetaksloven. Spørsmålet om formidling av forbrukarlån gjennom folkefinansieringsplattformer er utsett i påvente av endringar i forbrukarkredittdirektivet i EU. Utgreiinga er i hovudsak einig, men inneheld éin dissens knytt til føreslegne endringar i finansforetaksloven. Samla sikter tilrådingane mot å balansere marknadstilgang og harmonisering med betre investorvern og tydelegare tilsyns- og sanksjonsmoglegheiter i Noreg.