Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1995)
NOU 1995: 11 - Statsbankene under endrede rammevilkår
Denne utredninga analyserer på prinsipiell basis kva rolle og funksjon dei statlege bankane har under endra økonomiske og regelverksmessige rammevilkår. Statsbankane blir først og fremst brukte som verkemiddel i kredittpolitikken for å påverke omfang og fordeling av investeringar, samtidig som dei i ulik grad har rolle i nærings-, distrikts-, bustad-, utdannings- og miljøpolitikken.
Hovedfunni
- Statsbanksystemet består av sju banker: fire næringsbankar, to for hushaldningar og ein for kommunar.
- SND er dominerande innan statleg næringsfinansiering med over 50 % av utlånsmasse og meir enn 75 % av innvilgningsramma i 1995.
- Statsbankane blir hovudsakleg brukt for å kanalisere kreditt til prioriterte formål på vilkår gunstigare enn private marknadstilbod.
- Banksystemet spelar ei sentral rolle i distrikts- og næringspolitikken, inkludert ansvar for risikolån, eigenkapitalbidrag og garantiar.
- Bustad- og studiefinansiering har vore viktige verkemiddel for tilgang til bustadbygging og utdanning; kreditt har dominert framfor tilskot i desse områda.
- Som verktøy i stabiliseringspolitikken er statsbankane mindre eigna grunna lang tidsforsinkelse og usikker effekt på tidspunktet for investeringar.
- Enkelte sektorar (t.d. fiskeri) har redusert låneaktivitet pga strukturelle problem (overkapasitet), og landbruksbanken har endra låneprofil mot tilleggsnæringar.
Foreslåtte tiltaki
- Klargjere og avgrense kvart statsbanks mandat for å redusere overlapp med private finansinstitusjonar og andre statlege verkemiddel.
- Styrkje koordinering mellom statsbankane og andre politiske verkemiddel (tilskot, skatt, regulering) for betre målfokusering.
- Innføre tydelege resultatkrav og regelmessige evalueringar av ordningar for å vurdere kostnadseffektivitet og måloppnåing.
- Revurdere SNDs rolle og storleik med sikte på å sikre effektiv ressursallokering og avklare når låne- eller tilskotsinstrument er mest eigna.
- Minske administrativ fragmentering, mellom anna gjennom organisatoriske samanslåingar eller meir sentralisert styring der formål og kostnadseffektivitet tilseier det.
- Tilpasse rammevilkår og innvilgningsreglar slik at statsbankane ikkje blir brukte som kortsiktig stabiliseringsmekanisme med uforutsigbare tidsverknader.
- Auke transparens i vilkår og prising, og sikre at statsbanktilbod berre blir brukt der private aktørar ikkje ivaretek samfunnsøkonomiske mål.
Spør NOUgla KI-assistent