NOU 1996: 24 - Betalingssystemer m.v.

Utredninga peikar på at betalingssystema er sentrale i økonomien, men at dei på midten av 1990‑talet i stor grad var regulerte gjennom private avtalar og bransjesamansetting snarare enn offentleg rett. Teknologisk utvikling og internasjonalisering har auka volum og kompleksitet, fleire tilknytingspunkt og nye aktørar, noko som aukar risiko for systemsvikt og smitteverknader ved likviditets‑ eller insolvensproblem. Manglande rettsvern for multilaterale avrekningar og ulik regulering av finansinstitusjonar og andre tilbydarar av betalingstenester kan svekkje både stabilitet og konkurransevilkår. Kommisjonen meiner at sjølvregulering ikkje er tilstrekkeleg, og føreslår ei avgrensa, fleksibel lovregulering som supplement til eksisterande finanslovgjeving. Hovudmål er å styrkje finansiell stabilitet, redusere operasjonell og kontraktsmessig risiko, og sikre like konkurransevilkår og naudsynte kontroll‑ og sanksjonsmoglegheiter for myndigheitene. Tiltaka omfattar konsesjon for interbanksystem, tilsyn og pålagd sikkerheitsstillelse, rettsvern for nettingavtalar ved registrering i sentralbanken, krav om openheit og tilgang for banker, og at reglar òg skal omfatte betalingstenester drivne av private, ikkje‑bankaktørar. Løysingane er utforma for å vere teknologinøytrale og fleksible slik at dei ikkje hemmer innovasjon, samstundes som dei gir heimel for rask offentleg handsaming ved farleg utvikling.