Hopp til hovudinnhald
NOUinnsiktBETA
Heim
TemaForfattararOpp av skuffen
StatistikkSpråkanalyserTidslinjeRelasjonsdiagramPolitikkutvikling
Mine favorittar
Om ossMetode og transparens
Admin
Heim
Statistikk
Forfattarar
Om oss
Finans, skatt & makroøkonomiFinansmarked & bankvesen
Historisk utgreiing (1997)Publisert 1997

NOU 1997: 27 - Nytte-kostnadsanalyser

Utgreiinga tek for seg behovet for eit oppdatert, praktisk rammeverk for samfunnsøkonomiske nytte‑kostnadsanalysar i offentleg sektor. Ho byggjer på eldre rettleiingar og erfaringar med at kostnadsanslag ofte er for dårleg eller for optimistiske ved reformforslag og prosjekt.

Emneord:GradKravOfteStorTemaBetreEldreIkkjeMåletNytteUtvalAnslag

HovedfunniDatagrunnlag & MetodikkHovedfunn vert samla inn og samanfatta med Gemini/Azure RAG. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Offentlege reformforslag og prosjekt har ofte store usikkerheitsmoment som ikkje blir tilstrekkeleg synleggjorde i kostnadsanslag.
  • Eksisterande rettleiingar frå 1977 er lite brukt og treng ein modernisert, praktisk mal og sjekkliste for nytte‑kostnadsanalysar.
  • Marknadsprisar kan vara misvisande grunna skatter, avgifter, monopol eller marknadsurettferdigheit; rettleiing trengs for korreksjon av slike prisar.
  • Mange viktige nytte‑ og kostnadselement har ikkje marknadspris (eksterne verknader, miljø, FOU), og bør handterast med både kvantitative og kvalitative metodar.
  • Fordelings- og regionale verknader kjem ofte i form av velferdseffektar som er vanskelege å måle, men som bør inngå i analysane og, når mogleg, kvantifiserast.
  • Finansieringskjelda påverkar netto samfunnskostnad gjennom marginalkostnad ved skattefinansiering; dette bør takast med i kalkylar.
  • Det er eit særskilt behov for skisserte opplegg for følsamheitsanalysar og berekningar av verdien av å redusere usikkerheit ved utsett avgjerd (opsjonsverdi).

Foreslåtte tiltakiDatagrunnlag & MetodikkTiltak vert dregne ut frå utvalet sine anbefalingar. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Utarbeide og implementere ein oppdatert, detaljert mal og sjekkliste for nytte‑kostnadsanalysar som skal brukast av departement og etatar.
  • Innføre krav om at analysar dokumenterer usikkerheit eksplisitt, med scenariar og systematiske følsamheitsanalysar.
  • Gi klare rettleiingar for korreksjon av marknadsprisar når skatter, avgifter eller marknadssvikt forvrir prisar.
  • Skissere metodar for å verdsetje og eventuelt kvantifisere eksterne verknader (miljø, FOU/innovasjon), samt retningsliner for når kvalitative omtalar er tilstrekkelege.
  • Inkludere standardisert vurdering av fordelings- og regionale effektar i alle større nytte‑kostnadsanalysar, med forslag til kvantifiseringsmetodar der mogleg.
  • Fastsetje retningsliner for korleis marginalkostnad ved skattefinansiering skal betraktast, og føreslå leidande anslag som bør nyttast i kalkylar.
  • Peike på retningslinjer for bruk av brukarfinansiering versus generell offentleg finansiering, slik at avvegingar blir eksplisitte i analysen.
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord3 sider (750 ord)
Estimert Lesetidca. 4 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSitert av 11
Levert Til & DatoPublisert 1997

Utvalet og medlemmene

LEIARArild Hervik
Deltatt i totalt 11 utval

Utvalsmedlemmer (4)

MEDLEMHans Henrik Scheel(17)MEDLEMInger-Johanne Sletner(10)MEDLEMKåre P. Hagen(11)MEDLEMKarine Nyborg(9)

Sekretariat (3)

Lise LindbäckFinansdepartementetTorild SkogsholmSamferdselsdepartementetGeir ÅvitslandFinansdepartementet

🏢Representerte organisasjonar og institusjonar

Sekretariatet
Finansdepartementet2Samferdselsdepartementet1
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil Last ned .md (KI-klar)

Fullstendig oppsummering av utredninga

Offisielt samandrag henta frå NOU-databasen (1997)

Utgreiinga tek for seg behovet for eit oppdatert, praktisk rammeverk for samfunnsøkonomiske nytte‑kostnadsanalysar i offentleg sektor. Ho byggjer på eldre rettleiingar og erfaringar med at kostnadsanslag ofte er for dårleg eller for optimistiske ved reformforslag og prosjekt. Hovudutfordringa er både praktisk og teoretisk: korleis identifisere og verdsetje nytte- og kostnadskomponentar når marknadsprisar ikkje gir eit riktig bilete, og korleis handtere stor grad av usikkerheit i anslag. Utvalet legg vekt på ei løysingsorientert tilnærming, med forslag om ein detaljert mal og sjekkliste som kan nyttast av departement, etatar og utval som pliktar å vurdere økonomiske konsekvensar. Sentrale tema er korreksjon av marknadsprisar ved skatter og etablerte marknadsfeil, metodar for å kvantifisere eksterne verknader (t.d. miljøretta effektar og forskingsringverknader), handtering av fordelings- og regionale effektar, og vurdering av marginalkostnaden ved skattefinansiering. Utgreiinga peikar spesielt på behovet for robuste følsamheitsanalysar og eit systematisk krav om å dokumentere usikkerheit og variasjonsbredde i kostnadsanslag. Målet er å betre kvaliteten i beslutningsgrunnlaget ved offentlege reformer og prosjekter gjennom betre metodebruk og klarare praktiske reglar.

Reinsa tekst (kapittelvising)
Landingsside hjå Regjeringa.noOpna direkte PDF

Innhaldsliste (0)

    16px
    Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.