Hopp til hovudinnhald
NOUinnsiktBETA
Heim
TemaForfattararOpp av skuffen
StatistikkSpråkanalyserTidslinjeRelasjonsdiagramPolitikkutvikling
Mine favorittar
Om ossMetode og transparens
Admin
Heim
Statistikk
Forfattarar
Om oss
Transport, kommunikasjon & infrastrukturLuftfart & sjøtransport
Historisk utgreiing (1999)Publisert 1999

NOU 1999: 28 - Gardermoprosjektet

Utgreiinga tek for seg planlegginga og gjennomføringa av Gardermoprosjektet med vekt på hovudplannivået og tiltaksfasen for flyplass og tilbringarsystem. Rapporten peikar på at rammevilkåra for kva alternativ som skulle utgreiast og kor grundig dette skulle gjerast, var uklare, noko som førte til at alternative løysingar (særskilt «delt løysing» og Hobøl) ikkje vart utgreia på like vilkår som Gardermoen.

Emneord:LovBleiDeltEigaGodtGradGrepKravLikeNivåNokoPlan

HovedfunniDatagrunnlag & MetodikkHovedfunn vert samla inn og samanfatta med Gemini/Azure RAG. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Uklarheit i mandat og avgrensing av kva alternativ som skulle utredast førte til at dei ikkje vart analysert på like vilkår.
  • «Delt løysing» og Hobøl vart ikkje utgreidd til tilfredsstillande nivå og var dårlege samanlikningsgrunnlag mot Gardermoen.
  • Hovudplanfasen fekk på plass ein heilskapleg planfagleg struktur og sterk kopling til konsekvensutgreiingar etter Plan- og bygningslova.
  • Det vart etablert ei stram tidsplan for hovudplanarbeidet som likevel vart overhalden.
  • Samferdselsdepartementet styrkte overordna koordinering gjennom oppretting av eigen prosjektstab (GAROL), noko som endra ansvarsbiletet samanlikna med tidlegare Hurum-prosjekt.
  • Premissgjevande departement blei plasserte som premissleverandørar utanfor tiltaksprosjektet, noko som klargjorde rollene men skapte skilje mellom politiske føringar og utførande tiltakshavarar.
  • Det var fleire koordineringsorgan (IKU, SPT m.fl.), men behov for tydelegare roller og klarare retningslinjer for hovudplanbegrepet vart påpeika.

Foreslåtte tiltakiDatagrunnlag & MetodikkTiltak vert dregne ut frå utvalet sine anbefalingar. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Klargjere i mandat og retningslinjer kva alternativ som skal utredast og på kva nivå før oppstart av hovudplanarbeid.
  • Kreve at alle relevante alternativ vurderast på likeverdig fagleg nivå før politiske vedtak om lokasjon vert fatta.
  • Innføre formelle retningslinjer for kva «hovedplan» skal omfatte ved flyplass- og tilbringarsystemplanlegging (lov eller forskrift).
  • Sikre tid og ressursar til fullstendige konsekvensutgreiingar og tilstrekkeleg tid til høyringsprosessar (mjuke tidsfristar, ikkje urimeleg stramme krav).
  • Standardisere rollefordeling: departement som premissleverandør, tiltakshavarar som utførarar, og ein overordna prosjektstab i oppdragsgjevardepartementet for koordinering.
  • Styrke krav til dokumentasjon, kvalitetssikring og samanliknande økonomiske analysar (inkl. samfunnsøkonomisk lønnsomheit) for alle alternativ.
  • Etablere tydelege koordinerings- og rådgivingsorgan med klart definerte mandat og rapporteringslinjer for store infrastrukturprosjekt.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Klar til avspeling
Lydsamandrag er klart for denne utgreiinga.
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord3 sider (750 ord)
Estimert Lesetidca. 4 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSitert av 1
Levert Til & DatoPublisert 1999

Utvalet og medlemmene

LEIARPer Kristen Mydske
Deltatt i totalt 1 utval

Utvalsmedlemmer (3)

MEDLEMSvein L. Alfheim(1)MEDLEMSteinar Strøm(6)MEDLEMBjørg Ven(3)

Sekretariat (1)

Erik Whist

🏢Representerte organisasjonar og institusjonar

Ingen organisasjonstilknytingar er registrert for medlemene eller sekretariatet i denne utredninga.

Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil Last ned .md (KI-klar)

Fullstendig oppsummering av utredninga

Offisielt samandrag henta frå NOU-databasen (1999)

Utgreiinga tek for seg planlegginga og gjennomføringa av Gardermoprosjektet med vekt på hovudplannivået og tiltaksfasen for flyplass og tilbringarsystem. Rapporten peikar på at rammevilkåra for kva alternativ som skulle utgreiast og kor grundig dette skulle gjerast, var uklare, noko som førte til at alternative løysingar (særskilt «delt løysing» og Hobøl) ikkje vart utgreia på like vilkår som Gardermoen. Samstundes framhevar utvalet at hovudplanarbeidet greidde å oppnå eit samordna og fagleg godt grep, særleg gjennom koplinga mellom hovudplan og konsekvensutgreiingar etter plan- og bygningslova, og at ein streng tidstabell vart halden. Organiseringa blei styrka ved at Samferdselsdepartementet oppretta ei eiga prosjektstab (GAROL) som sørga for overordna koordinering, medan tiltakshavarane (Luftfartsverket, Statens vegvesen, NSB) hadde hovudansvaret for teknisk planlegging. Rapporten understrekar konfliktlinjer mellom politiske føringar og faglege krav om likeverdige alternativ, og peikar på behovet for klarare retningslinjer, betre definert ansvar og sikra nivå på konsekvensutgreiingar for framtidige prosjekt. Hovudinntrykket er at gjennomføringa i stor grad lukkast, men at svakheiter i alternativspesifikasjon og nivå på utgreiingar svekka samanlikningsgrunnlaget og dermed kvaliteten i beslutningsstøtta.

Reinsa tekst (kapittelvising)
Landingsside hjå Regjeringa.noOpna direkte PDF

Innhaldsliste (0)

    16px
    Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.