NOU 2000: 8 - Arveavgift

Utgreiinga tek for seg behovet for totalrevisjon av arveavgiftsregelverket, som både er gamalt og administrativt vanskeleg å handtere. Arveavgifta har hovudsakleg eit fiskalt formål, men blir også begrunna med fordelings- og kapitalfordelingsomsyn. Dagens regelverk har mange unntak og særreglar som gir ulik verdsetjing av eigedelar — særleg for fast eigedom, lausøyre og ikkje-børsnoterte aksjar — noko som opnar for tilpassingar og forskjellsbehandling. Det administrative ansvaret er delt mellom to parallelle avgiftsmyndeparter, noko som gir ein stor saksmasse og ineffektivitet. Utvalet skal vurdere både om arveavgift som engangsbelsastning bør haldast ved like eller erstattast av annan kapitalbeskatting, og korleis ein framtidig ordning best kan utformast. Sentrale spørsmål omfattar om avgiftsgrunnlaget bør verte meir objektnøytralt, om boet i staden for kvar arving bør vera avgiftspliktig, korleis ein skal handsame ektefellefritaket, samt verdsettingsprinsipp (marknadsverdi vs. enklare observerbare kriterium). Vidare skal internasjonal rekkevidde, forvaltning og tiltak mot dobbeltbeskatting og omgåing vurderast. Målet er forslag til ny arvelov og årleg avgiftsvedtak som gir meir rettferdig, administrerbar og robust avgiftsordning.