Hopp til hovudinnhald
NOUinnsiktBETA
Heim
TemaForfattararOpp av skuffen
StatistikkSpråkanalyserTidslinjeRelasjonsdiagramPolitikkutvikling
Mine favorittar
Om ossMetode og transparens
Admin
Heim
Statistikk
Forfattarar
Om oss
Helse & omsorgSpesialisthelseteneste & sjukehus
Historisk utgreiing (2001)Publisert 2001

NOU 2001: 2 - Retten til miljøopplysninger

Utgreiinga tek for seg allmennretten til miljøopplysningar — både retten til å krevje opplysningar og retten til å bli informert når behov oppstår — og analyserer kva lovendringar som trengst for å sikra denne retten i norsk rett. Ho byggjer på grunnlovsbestemminga om miljøinformasjon, internasjonale forpliktelsar (særleg Århus‑konvensjonen) og EU‑regelverk.

Emneord:KravNyttOpnaRettVertBehovOmsynOrganPliktSikraÅrhusAkutte

HovedfunniDatagrunnlag & MetodikkHovedfunn vert samla inn og samanfatta med Gemini/Azure RAG. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Miljøopplysningar omfattar både tilstand i naturmiljøet og aktivitetar som påverkar miljøet, og skal vere tilgjengelege for kvar enkelt borger.
  • Gjeldande reglar (t.d. rekneskapslova og produktkontrollova) gir ikkje eit klart krav for at allmennheita kan krevje miljøopplysningar frå offentlege eller private verksemder.
  • Internasjonale reglar (Århus‑konvensjonen og miljøinformasjonsdirektivet) set sterke krav om tilgang, deltakelse og klageordningar som norsk rett delvis oppfyller, men krev styrking.
  • Hovudprinsippet bør vere at den som belastar miljøet, sjølv har ansvar for å informere om eigen påverknad; forvaltninga har plikt til å informere om miljøverknader av eigne vedtak.
  • Forslaget omfattar også aktørar utanfor rekneskapslova (kommunar, statsetatar, jordbruk) for å lukke regelverks‑hol.
  • For produktinformasjon er det krav om opplysningar om komponentar, helse‑ og miljøfare og trygg bruksinformasjon; produksjonsfasen skal kunne krevjast avgrensa opplyst ved vesentleg miljøpåverknad.
  • Retten til miljøopplysningar frå offentlege organ skal gjelde opplysningar offentlege organ innehar og opplysningar private oppbevarar på vegner av offentlege organ; krav om å få opplysningar i ønskja form og innan tidsfristar blir foreslått.

Foreslåtte tiltakiDatagrunnlag & MetodikkTiltak vert dregne ut frå utvalet sine anbefalingar. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Innfør ein eigen lov om retten til miljøopplysningar som konkretiserer rettar og plikter for offentlege organ og private verksemder.
  • Lovfeste ei generell rett for allmennheita til å krevje opplysningar om forhold ved verksemder som har vesentleg betydning for miljøet.
  • Endre produktkontrollova med ei særskild regel om rett til miljøopplysningar om produkt — komponentar, farlege eigenskapar og trygg bruk.
  • Plikt for verksemder til å spørje foregåande salgsledd ved krav om opplysningar om produksjonsprosess når opplysningane er tilgjengelege og miljøpåverknaden vesentleg.
  • Utvide rekkevidda av offentlege organ under reglane slik at også tenesteytande einingar som påverkar miljøet blir omfatta.
  • Fastsette tidsfristar for handsaming av innsynskrav (flertal: snarest og innan 10 dagar; alternativt raskare normalfristar) og krav om utlevering i rekna form.
  • Klargjere ansvar ved akutte miljøhendingar: krisehandterande organ skal ha hovudansvaret for informasjonsformidling og koordinere offentleg oversiktsinformasjon.
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord10 sider (6 000 ord)
Estimert Lesetidca. 28 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSitert av 4
Levert Til & DatoPublisert 2001

Utvalet og medlemmene

LEIARHans Petter Graver
Deltatt i totalt 16 utval

Utvalsmedlemmer (16)

MEDLEMLine Andersen(1)MEDLEMKjersti Flåthen(3)MEDLEMYngve Sjøgreen Foss(1)MEDLEMHelge Fredriksen(7)MEDLEMTrygve Hallingstad(1)MEDLEMTom Hugo‑Sørensen(1)MEDLEMIna Cath. Lindahl(1)MEDLEMAnne Helene Lindseth(2)MEDLEMTonje Meinich(6)MEDLEMSteinar K. Storelv(1)MEDLEMBodil Stueflaten(6)MEDLEMJan M. Vevatne(1)MEDLEMEllen Hov Aanæs(1)MEDLEMSigrid Anderssen Cabot(1)MEDLEMKnut F. Kroepelien(1)MEDLEMTom Hugo-Sørensen(5)

Sekretariat (1)

Evy Buverud Pedersen

🏢Representerte organisasjonar og institusjonar

Ingen organisasjonstilknytingar er registrert for medlemene eller sekretariatet i denne utredninga.

Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil Last ned .md (KI-klar)

Fullstendig oppsummering av utredninga

Offisielt samandrag henta frå NOU-databasen (2001)

Utgreiinga tek for seg allmennretten til miljøopplysningar — både retten til å krevje opplysningar og retten til å bli informert når behov oppstår — og analyserer kva lovendringar som trengst for å sikra denne retten i norsk rett. Ho byggjer på grunnlovsbestemminga om miljøinformasjon, internasjonale forpliktelsar (særleg Århus‑konvensjonen) og EU‑regelverk. Rapporten peikar på samfunnsutfordringar som manglande einskaplege reglar, avgrensa krav til miljøkunnskap hos enkeltaktørar og praktiske hindringar ved framlegg om utlevering av opplysningar (konkurransehensyn, forretningshemmeligheiter, miljøvernmotivet). Utvalet legg vekt på prinsipielt ansvar hos den som påverkar miljøet til å informere, og på offentleg sektors særskilde plikt til å utarbeide oversiktsinformasjon og informere i samband med avgjerdsprosessar. For produktinformasjon og produksjonsfasar foreslår flertalet ein avgrensa rett til opplysningar, samstundes som det vert opna for unntak ved særlige omsyn. Rapporten identifiserer manglar i gjeldande regelverk og føreslår eit nytt, avgrensa og konkretisert lovverk for å gjennomføre internasjonale krav, styrkje tidsfristar og klargjere kva organ som skal ha informasjonsplikt, inkludert ved akutte miljøhendingar.

Reinsa tekst (kapittelvising)
Landingsside hjå Regjeringa.noOpna direkte PDF

Innhaldsliste (0)

    16px
    Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.