Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2003)
NOU 2003: 34 - Mellom stat og marked
Denne utgreiinga tek sikte på å granske korleis staten best kan organisere eigen verksemd i grenselandet mellom forvaltning og marknad. Bakgrunnen er eit meir marknadsorientert offentleg styringsbilde, krav frå EØS-regelverket om å unngå kamuflert statsstøtte, og praktiske problem ved både aksjeskaps- og statsforetaksforma.
Hovedfunni
- Staten nyttar fleire organisatoriske former (forvaltningsorgan, statsaksjeselskap, statsforetak, særlovsselskap, helseføretak, stiftelse) med varierende grad av sjølvstende og styringsrom.
- EØS-reglane mot statsstøtte (art. 61) og kravet om likebehandling påverkar val av organisasjonsform og praktisk handsaming av garantiar og insolvens.
- Det er ei klar trend mot etablering av særlovsselskap i situasjonar der eksisterande aksje- og foretaksløysingar vert vurderte som uhensiktsmessige.
- Statsforetakslova (frå 1992) vart konstruert for sektorpolitisk viktige næringsinteresser, men møter grenseflater mellom forvalting og forretningsdrift.
- Endringar per 1. januar 2003 (fjerning av statleg garantiansvar og eigen insolvensprosedyre) syner behovet for å tilpasse nasjonal rett til EØS-reglar.
- Eierdepartement har varierande erfaringar med styring av statsføretak og særlovsselskap; styringspraksis er ofte kombinert med økonomiske verkemiddel (kjøp, subsidiar, konsesjonar).
- Valet av tilknytingsform påverkar både juridisk ansvar, økonomisk risiko og handlingsrom for politiske prioriteringar, og krev avveging mellom sektorpolitiske omsyn og forretningsmessig effektivitet.
Foreslåtte tiltaki
- Vurdere og eventuelt fremje ei ny eller modernisert selskapsform som ligg mellom tradisjonelt forvaltningsorgan og ordinært aksjeselskap, for å dekke statlege behov som ikkje passar eksisterande formar.
- Auka bruk av alternative styringsverkemiddel (tydelege vedtekter, spesiallova regulering, konsesjonar, kontraktar og statlege kjøp) der dette gjev tilsvarande reguleringseffekt utan å utløysa EØS-problematikk.
- Sikre at nasjonale reglar og selskapsformer er i samsvar med EØS/EU-reglar om statsstøtte, mellom anna gjennom avskaffing av eksplisitt statleg garantiansvar der dette er nødvendig.
- Differensiere val av selskapsform etter karakteren av statleg engasjement: skilje klart mellom sektorpolitiske verkemiddel og kommersielle, marknadsorienterte aktivitetar (t.d. AS for reint kommersiell drift).
- Modernisere statsselskapslovgjevinga og klargjere reglar for ansvar, styring og opne rapporteringskrav for statlege føretak.
- Pålegg for eigardepartement om standardiserte styringsprinsipp og klåre rammer for kontakt og oppfølging av statlege føretak, inkl. krav om kost-nytte-analysar ved omorganisering.
- Innføre krav om at forslag til endra organisering skal innehalde vurderingar av administrative og økonomiske konsekvensar, særleg totalkostnader og konkurranseverkningar.
Spør NOUgla KI-assistent