Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2006)
NOU 2006: 19 - Akademisk frihet
Utgreiinga tek for seg spørsmålet om individuelle akademiske rettar bør lovfestast for tilsette ved lærestader omfatta av universitets- og høgskolelova, og kva konsekvensar dette får for institusjonsstyring, tilsetjingsforhold og forskingsfinansiering.
Hovedfunni
- Individuell akademisk fridom er i Noreg i dag ikkje eksplisitt lovfesta for den enkelte tilsette ved universitet og høgskolar.
- Det finst internasjonale variasjonar: grunnlovsvern eller særlover i enkelte land (t.d. Tyskland, Finland, Irland, Sverige), medan Noreg manglar dette.
- Institusjonell autonomi (universitetets/høgskolens styre- og leiingsrett) står i spenning til den enkelte forskar si fridom når ressursar, forskingsstrategi og samarbeidsavtalar krev koordinering.
- Akademisk fridom omfattar val av emne, metode og publisering, og gjeld også kunstnarisk utviklingsarbeid sjølv om former og kvalitetskriterium kan skilje seg.
- Ein eventuell juridisk regulering må ta omsyn til samspel med tjenestemannslovgiving/arbeidsmiljøloven og reglar om midlar og prosjektfinansiering.
- Utvalet meiner at ei lovendring burde retta seg mot verksemd som gir akkreditert utdanning, men òg omfatte ikkje-akkrediterte tilsette dersom arbeidsoppgåvene ligg til akkrediterte fagområde.
- Det er behov for å vurdere administrative og økonomiske konsekvensar ved lovfesting, mellom anna for tilsettingspraksis, forskargrupper og institusjonsakkreditering.
Foreslåtte tiltaki
- Lovfeste kjerneprinsipp for individuell akademisk fridom i universitets- og høgskolelova med presisering av omfang og rettsvern.
- Knyte etterleving av reglane til kravet ved akkreditering slik at institusjonar forpliktar seg til å overhalde friheita som vilkår for akkreditering.
- Avgrense lovanvendinga til fagoppgåver knytte til akkreditert virksomheit, men inkludere ikkje-akkrediterte tilsette ved relevante fagoppgåver.
- Klårleggje forholdet mellom akademisk fridom og institusjonell styringsrett gjennom lovbestemte rammer og rettslege avgrensingar for leiing.
- Samordne lovendringar med tjenestemannslovgiving/arbeidsmiljøloven og reglar om finansiering slik at konfliktar mellom rettar og plikter blir avdekka og løyste.
- Verne retten til publisering og fagleg integritet, inkludert reglar om eigarskap og plikt til å gjere forskingsresultat offentlege.
- Trekke internasjonale standardar (t.d. EU sitt Charter for Researchers) inn i utforminga av nasjonale reglar for å sikre samsvar og beste praksis.
Spør NOUgla KI-assistent