Historisk utgreiing (2015)
NOU 2015: 7 - Assimilering og motstand
Denne utgreiinga kartlegg norsk statspolitikk overfor taterne/romanifolket frå om lag 1850 til samtida, med særleg fokus på assimileringspress, vald og institusjonalisert diskriminering.
Hovedfunni
- Systematisk assimileringspolitikk over fleire generasjonar har omfatta tvangssedentarisering, forbod mot nomadisk livsstil og opplæringspraksisar som marginaliserte kultur og språk.
- Tvangsoverføringar av barn til institusjonar og fosterheimar var utbreidd og førte til omfattande familieoppløysing og tap av kulturell sosialisering.
- Helserelaterte inngrep og medisinske praksisar, inkludert dokumenterte tilfelle av tvungen sterilisering, har skapt varige traumar og mistillit til helsetenesta.
- Diskriminerande lover, lokale vedtak og forvaltningspraksisar i kommunar og statleg etatar gjorde det vanskeleg å oppretthalde levebrød og busetjing, og gav økonomisk og sosial marginalisering.
- Etterverknadar synest i lågare utdanningsnivå, svekt tilgang til helsetenester, dårlegare bustadforhold og vedvarande sosial ekskludering for mange i gruppa.
- Offentlege arkiv og journalar inneheld dokumentasjon som kan stadfeste menneske- og gruppearbeid; manglande tilgang har hindra retting og oppreising.
- Det finst eit behov for målretta, kulturtilpassa tiltak og rettslege endringar for å løyse både individuelle krav om oppreising og kollektive rettar for kultur og identitet.
Foreslåtte tiltaki
- Offentleg erkjenning av statens ansvar og ein formell beklaging retta til taterne/romanifolket, følgd av offentlege informasjonstiltak og undervisning om historia.
- Oppretting av ein kompensasjonsordning og individuelle eller kollektive økonomiske oppreisingstiltak for dei som vart påført varig skade.
- Opning, katalogisering og lett tilgjengelegheit til arkiv og journalar, med rett til innsyn og bistand til dokumentinnhenting for berørte.
- Lovendringar som avskaffar eller reviderer reglar og praksisar som i dag kan vidareføre diskriminering, og innføring av klagemekanismar og rettshjelp.
- Målretta satsingar innan utdanning, helse og bustad som er kulturtilpassa, inkluderer språk- og kulturstøtte og oppbygging av tillit til offentlege tenester.
- Styrking av institusjonell medverknad: etablering av rådgjevande organ med representasjon frå romanifolket/taterne og medbestemmingsrett i tiltaksutforming.
- Støtte til dokumentasjon, kulturvern og revitaliseringsprosjekt — til dømes språkprogram, oppbygging av kulturinstitusjonar, minnemarkeringar og lokale kulturtiltak.
Spør NOUgla KI-assistent
