NOU 2016: 25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Utgreiinga vurderer korleis staten bør organisere eigarskapet og styringa av spesialisthelsetenesta for å møte nasjonale helsebehov, effektiv ressursbruk og tryggleik for pasientar. Ho tek utgangspunkt i utfordringar knytte til uklar rollefordeling mellom styringsnivå, varierende fagleg og økonomisk styrke mellom føretak, og behovet for betre langsiktig forvaltning av eigedom og infrastruktur. Samfunnsutfordringa er å sikre likeverdig og tilgjengeleg spesialisthelsehjelp over heile landet, samstundes som ein handterer økonomisk press, teknologisk utvikling og krav til kvalitet og pasientsikkerheit. Utgreiinga peikar på at noverande organisering kan gi fragmentering, redusert styringskraft og ineffektive investeringsløp i bygningsmasse og utstyr. For å møte desse utfordringane tilrår utvalet meir robuste styringsprinsipp, klarare rolle- og ansvarsfordeling, endra regioninndeling og ein meir samordna forvaltning av eigedom og investeringar. Framlegga legg vekt på å styrkje nasjonal samordning utan å svekke fagleg nærleik til pasientar, å balansere sentralisering for effektivitetsgevinstar med lokal tilpassning, og å gi tydelegare økonomiske og juridiske rammer som understøttar kvalitet, beredskap og bærekraft på lang sikt.