Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
NOU 2023: 16 - Evaluering av pandemihåndteringen
Koronapandemien var ei alvorleg global helsekrise som sette store krav til samfunnets evne til å handtere eit langvarig og komplekst sjokk. Utvalet vurderer at norske styresmakter samla handla på ein måte som i stor grad sikra liv, helse og funksjonane i helsetenesta, og at Noreg generelt kom godt ut på sentrale utfall samanlikna med mange andre land.
Hovedfunni
- Norske myndigheiter handla tidleg og innførte kraftfulle smitteverntiltak som bidrog til å unngå overbelastning av helsetenesta.
- Norge oppnådde relativt gode utfall på fleire sentrale indikatorar samanlikna med mange andre land.
- Helse- og omsorgstenesta klarte i stor grad å handtere pandemien, men manglar betre grunnkapasitet, fleksibilitet og omstillingsevne.
- Kommunane stod i front og gjorde ein vesentleg innsats, men det er behov for sterkare rådgivar- og koordineringsrolle frå regionale styresmakter (statsforvaltarar) mot lokal krisehandtering.
- Rettssystemet og gjeldande lover var i hovudsak eigna for den akutte fasen, men enkelte delar av lov- og planverket bør endrast for handtering av langvarige kriser.
- Myndigheitene kommuniserte i all hovudsak godt, noko som bidrog til tillit og etterleving, men enkelte læringspunkt finnst i kommunikasjon om usikkerheitsmomenter og modellresultat.
- Pandemien skapte uforholdsmessig høg belastning for sårbare grupper, særleg barn og unge, og den økonomiske og sosiale tiltaksbyrda var betydeleg.
Foreslåtte tiltaki
- Styrke grunnkapasitet, fleksibilitet og omstillingsevne i helse- og omsorgstenesta gjennom målretta investeringar og beredskapsplanar.
- Klargjere og lovfeste rolle-, rådgivar- og koordineringsfunksjonar for regionale styresmakter mot kommunal krisehandtering.
- Gjere endringar i smittevernlovgiving og planverk for å tilpasse regelverket til langvarige og alvorlege kriser.
- Auke digitalisering og system for data- og kunnskapsdeling for å styrke beslutningsgrunnlaget i kriser.
- Vidareføre og styrke internasjonalt samarbeid, inkl. avtaler som sikrar forsyningssikkerheit av medisinar, varar og kritiske tenester.
- Oppretthalde og utvikle krisekommunikasjonen, med betre handtering av fagleg usikkerheit og tydlegare formidling av modellering og scenarioar.
- Innføre målretta tiltak og kompensasjonsordningar for å avgrense negative helsesosiale konsekvensar for sårbare grupper, særleg barn og unge.
Spør NOUgla KI-assistent