Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga vurderer om Statens pensjonsfond utland (SPU) bør halde eller selje energiaksjar for å verne nasjonaløkonomien mot eit varig fall i olje- og gassinntekter. Ho tek utgangspunkt i at mesteparten av dei framtidige petroleumsverdiane allereie er omgjorde til finansformue i SPU, og at det økonomiske rammeverket — handlingsregelen — i dag skjermer fastlandsøkonomien ved kortsiktige oljeprissjokk. Utvalet finn at eit sal av energiaksjar i fondet berre i svært liten grad vil fungere som forsikring mot varige tap i petroleumsinntektene: energiaksjar utgjer om lag 4 prosent av fondet (ca. 315 mrd. kr i 2017), og berre kring 1 prosent av eit anslått tap når ressursverdiane fell vil bli dekka. Analysane viser sterk månad-til-månad samsving mellom energiaksjar og aksjemarknaden generelt, medan ei varig samanheng mellom oljepris og aksjeavkastning er usikker men mogleg. Utvalet tilrår at SPU framleis bør investerast i energiaksjar, at tiltak for å redusere oljeprisrisiko heller bør retta mot direkte statlege eigarskap (Equinor, SDØE) eller eit tydelegare selskapspåverknadsarbeid, og at krav om ei prinsipiell, godt dokumentert og høg terskel må liggje føre før ein endrar investeringsstrategien i fondet.

Utgreiinga har som mål å forenkle aksjelovverket for å redusere økonomiske og administrative byrder for næringslivet og fremje verdiskaping, særleg for små og mellomstore selskap. Ho bygger på ei evaluering av lovendringar som trådde i kraft 1. juli 2013 og vurderer kva tiltak som løner seg vidare. Utvalet legg vekt på teknologinøytral regulering og større bruk av elektroniske løysingar for kommunikasjon, signering og dokumenthandsaming, samtidig som tryggleik og tilgjengelegheit vert ivareteken. Rapporten peikar på at fleire vedtatte forenklingar bør stå ved lag, men at enkelte justeringar er naudsynte — mellom anna knytt til reglar om vedtekter, oppbevaring av selskapsdokument og reglar for generalforsamling og utbytte. Økonomiske konsekvensar er vanskelege å tallfeste presist, men for utvalde forslag anslår ein årlege kostnadsbesparingar for selskap i størrelsesorden 1,7–2,6 milliardar kroner, med mogleg vesentleg høgare samla gevinst. På kapitalområdet føreslår utvalet ei radikale sårbarheitssvurdering: minste aksjekapital blir føreslått redusert til 1 krone, og oppbevaringsfristar for selskapsdokument vert korta til fem år i tråd med bokføringsreglar. Forslaga skal gjere det enklare å starte og drive aksjeselskaper, betre aksjonær- og kreditorinformasjon, og auke tilgangen til finansiering for små og mellomstore verksemder.

Utgreiinga vurderer kor stor del av Statens pensjonsfond utland (SPU) som bør vere plassert i aksjar. Ho set fondet inn i ei samfunns- og finanspolitisk ramme: SPU er ei omdanna petroleumsformue som skal sikre inntekter for framtidige generasjonar og samtidig fungere som buffer for norske offentlege finanser. Samstundes har lange, nær risikofrie realrenter fallt og forventa realavkastning av fondet er rekna vesentleg lågare enn tidlegare, med eit grunnanslag på om lag 2,3 % per år dei neste 30 åra ved dagens aksjeandel. Utvalet vurderer avveginga mellom høgare forventa avkastning ved meir aksjar og auka svingingar og risiko for permanent tap i realverdi. Flertalet tilrår å heve strategisk aksjeandel frå 60 % til 70 %, fordi det gir høgare venta bidrag til statsbudsjettet, medan eit mindretal tilrår 50 % av omsyn til stabilitet i uttak. Modellar i utgreiinga viser at auka aksjeandel gir større forventa inntekter, men òg større risiko for år med nødvendige innstrammingstiltak i finanspolitikken. Utvalet legg vekt på at handlingsregelen må praktiserast fleksibelt, at ein bør byggje inn tryggingsmarginar ved berekningar av forventa avkastning og at fondet si opne, passive strategi har lågare operasjonell risiko og bred internasjonal legitimitet.

Utgreiinga vurderer om innanlandske aksjeartar bør kunne registrerast i registeret på vegner av ein forvaltar, slik utanlandske investorar allereie kan. Ho tek utgangspunkt i to hovudomsyn: behovet for opne og brukbare aksjeeigarregister for allment og tilsynsbruk, og interessene investorar har i effektiv forvaltning og anonymitet. Utvalet meiner at forvaltarregistrering svekkjer registerets informasjonsverdi og gjer det vanskelegare å avdekke ulovleg åtferd (til dømes innsidehandel) og å gjennomføre effektiv skatte- og tilsynskontroll. Vidare vil meir bruk av forvaltarregistrering kunne gjere selskapa mindre i stand til å ha direkte dialog med eigarane og svekke aktivt eigarskap. På den bakgrunnen tilrår utvalet i hovudsak at ein ikkje opent opnar for at innanlandske investorar kan forvaltarregistrere aksjar i norske selskap. Samstundes peikar utvalet på behov for presiseringar og avgrensingar i regelverket: klår definisjon av «utenlandsk aksjeeigar», heimel for å oppnå rettsvern ved melding til forvaltar, høve for selskap til å reservere mot forvaltarregistrering i vedtekter, krav om rapportering frå forvaltarar for å betre innsyn og reglar om kven som kan opptre som forvaltar og om sanksjonar ved manglande opplysningsplikt.

Utredninga vurderer ei todelt ny aksjelovgivning som skil mellom «aksjeselskap» (lukkede) og «allmennaksjeselskap» (opne). Ho tek utgangspunkt i behovet for eit meir fleksibelt, moderne og brukarlaust regelverk som både ivaretek minoritetsvern og oppfyller EØS-krav. Hovudmål er å gjere reglane meir tilgjengelege gjennom systematisk redaksjonell gjennomgang, samtidig som ein tilpassar reglar etter dei ulike behova til lukka og opne selskap. Forslaget legg vekt på trygging av selskapskapital, betre saksbehandling i styre og generalforsamling, og enklare stiftelsesprosess. Minstekapitalkravet er føreslått til 200 000 kr med særskilde overgangsreglar for eksisterande aksjeselskap, medan allmennaksjeselskap får strengare reglar for omsetning (VPS-registrering) og mindre moglegheit for stemmerettsbegrensing. Reglane om reservefond og bundet kapital blir endra for å auke kapitalmobilitet, inklusiv oppheving av visse pliktsavsettingar når bundet kapital når ei gitt forhold til gjeld. Nokre institusjonelle endringar, som nærare konkretisering av styre- og dagleg leiar-ansvar og rett til innløsning for minoritet ved alvorlege motsetnader, skal styrke rettstryggleiken. Utvalet vurderer at fordelane ved ny lovveksling oppveier kostnadene ved reformen.

Utgreiinga tar sikte på ei grundig modernisering av aksjelova for å møte endringar i nasjonal og internasjonal selskapsrett, særleg med omsyn til tilpassing mot EF/EØS-regelverk og nye finansielle instrument. Ho adresserer behovet for rydding i lovteknikk, betre samsvar med verdipapir- og rekneskapsreglar, og meir differensiert regulering mellom små og store aksjeselskap. Hovudutfordringane er å sikre selskapskapitalen og minoritetsinteresser, handtere nye former for eigenkapital og ansvarleg lånekapital, og avklare reglar for omsetning og registerhald av aksjar (inkl. VPS). Utgreiinga vurderer òg administrative og økonomiske verknader for offentleg forvaltning og private aktørar. Forslaga søkjer å balansere høgare fleksibilitet og forretningsmessig føreseielegheit med vern mot kapitalerosjon og vald av kreditorar/minoritetsaksjonærar. Samla legg arbeidsgruppa fram konkrete løysingar på stiftelse, kapitalforhøging/nedsetjing, eigne aksjar, finansielle instrument og styre-/general forsamlingstyring for å modernisere rettstilstanden og gjere regelverket meir oversiktleg og funksjonelt i ein europeisk kontekst.