Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tek utgangspunkt i at tryggings- og trusselbiletet har endra seg sidan tidlegare regelverk, særleg med aukande digitalisering, tverrsektorielle avhengnader og meir avanserte IKT-angrep. Det peikar på behovet for eit robust, framtidsretta lovgrunnlag som tek vare på både militære og sivile omsyn, beskyttar kritiske samfunnsfunksjonar, og regulerer handtering av sensitiv og samfunnsviktig informasjon – både graderte og ikkje-graderte data. Utvalet vurderer om éi samla lov eller ei todeling av regelverket er mest formålstenleg, og ser behovet for ei harmonisering mot internasjonale krav som EU‑direktiv om nettverks- og informasjonssikkerheit. Vidare skal regelverket balansere krav til tryggleik mot økonomisk lønnsemd, gjere tilsyn og kontroll meir eigna til dagens risiko, og klargjera ansvar og rollar for forvaltning og sektorstyresmakter. Forslaget omfattar òg forslag om modernisering av eldre instruksar, tiltak for kontroll med eigarskap og drift i kritisk sektor, og tilråding om at føresette verkemiddel må kunna handtera raske teknologiske endringar og trugsmål i det digitale rommet.

Utgreiinga tek for seg korleis Noreg bør gjennomføre MiFID (direktiv 2004/39/EF) og transparencydirektivet (direktiv 2004/109/EF) i norsk rett. Ho byggjer på eit mandat om å leggje fram forslag til lovreglar som kan ivareta EØS-rettslege krav og sikre velfungerande og transparente verdipapirmarknader. Utgreiinga peikar på at dei utfyllande rettsaktene frå EU-kommisjonen enno ikkje var vedtatte per endeleg utgreiingsdato, noko som gjer at omfanget og detaljnivået i den endelege norske regelsetjinga framleis er uvisst. Foreløpige utkast syner likevel at utfyllande rettsakter vil vere omfattande og detaljstyrande, og at det derfor er nødvendig å leggje inn fleire forskriftshjemlar i lovutkastet for å kunne tilpasse reglane når EU-regelverket blir endeleg. Utgreiinga legg fram konkrete lovutkast og føreslår struktur og prinsipp for ansvar, transparens, marknadstilgang og investorvern, samstundes som ho peikar på behovet for fleksibilitet i lovforma for å handtere kommande utfyllande reglar. Hovudmålet er å oppnå harmoniserte, effektive og transparente finansmarknader som samstundes gir nasjonale styresmakter moglegheit til å utføre tilsyn og lage nødvendig detaljregulering gjennom forskrifter.

Denne NOU-en vurderer korleis Noreg kan gjere «livslang læring» reelt tilgjengeleg for vaksne gjennom juridiske, organisatoriske og økonomiske tiltak. Rapporten løftar fram at mange vaksne ønskjer vidare utdanning, men møter strukturelle hinder: tap av arbeidsinntekt ved permisjon, ekstra kostnader som barnepass, manglande tilbod og dårleg samordning mellom utdanningsinstitusjonar og arbeidsliv. Utgreiinga peikar òg på at utviklinga til no har vore for langsam og ukoordinert til å møte samfunnets og arbeidslivets omskiftelege kompetansebehov. Vidare blir det gjort omfattande vurderingar av eksisterande verkemiddel — frå voksenopplæringslova, offentlege bevilgningar, statlege støtteordningar og Statens lånekasse til arbeidsretta tiltak — og samanlikningar med andre nordiske land. Sentral konklusjon er at tiltak må kombinere rett til permisjon, økonomisk kompensasjon eller studiestøtte til vaksne, og endringar i regelverk og institusjonell praksis slik at opplæring blir fleksibel, tilpassa yrkeslivets krav og tilgjengeleg for alle samfunnsgrupper. Rapporten føreslår òg ei meir samordna lovgiving og større ansvar hos arbeidsgivarane for opplæring i arbeidslivet.