Søk i NOU-arkivet

Denne utredninga tek for seg struktur og utviklingsmoglegheiter for næringslivet i dei store samanhengande innlandsdistrikta i Sør-Noreg. Ho identifiserer eit vedvarande problem: mange industribransjar i desse områda har hatt svak eller negativ vekst, omfattande strukturendringar og lokal nedlegging av bedrifter. Samstundes har innlandsfylka i stor grad gått glipp av vekstimpulsar frå oljetilknytt aktivitet, noko som skjerpar presset på sysselsetjing og lokalsamfunn. Rapporta vurderer kjenneteikn ved marknadstilknyting, transportkostnader og -mønster, kapitalkostnader, finansieringskanalar, reiselivets potensial, og kraftprisproblematikk. Utvalet legg vekt på at ein må kombinere distrikts- og næringspolitikk: styrke etablerte bedrifter, betre tilpassing til endra konkurransevilkår, og målretta brukarretta verkemiddel. Sentral er også påpeiking av behovet for betre regionale data, fagleg veiledning (inkl. INKO-tjeneste), samordna og desentralisert finansiering, og prisutjerving på kraft for å betre konkurranseevna. Utredninga gir konkrete tilrådingar om endringar i støtteordningar, skatt og avgift, finansieringsstruktur og praktisk oppfølging for å bevare arbeidsplassar og sikre meir likeverdige levekår i innlandsdistrikta.

NOU-en ser på korleis kjønnsroller og strukturar formar moglegheitene til barn og unge i Noreg, og peikar på at kjønnssegregasjon tidleg oppstår i barnehage, grunnskule, vidaregåande og fritid. Rapporten visar at stereotypiar om kva jenter og gutar kan, påverkar val av aktivitetar, utdanning og arbeid, og at dette får samfunnsøkonomiske konsekvensar og styrkar ulikskap. Den dokumenterer òg at mange unge møter trakassering og kjønnsbasert vald, samt at digitale arenaer både forsterkar og nyskapar kjønnsdelte mønster. Utvalet argumenterer for at jamstelling krev systematiske, samansette tiltak på ansvarleg nivåar: skule, fritidsorganisasjonar, kulturfelt, kommunar og stat. Sentrale konklusjonar er at tidlegst mogleg innsats, betre informasjon og karriereveiledning, økonomiske og strukturelle insentiv for meir blanding i aktivitetar, og målretta tiltak mot seksuell trakassering og stereotyp reklame, har stor potensial for å endre forløpet. Rapporten vektlegg òg behovet for betre datagrunnlag, forsking og helhetleg styring for å følgje opp endringane over tid.

Utvalet vurderer betre korleis olje- og gassfunn nord for 62°N kan påverke natur- og samfunnsforhold i Nord- og Midt-Noreg. Rapporten tek føre seg miljøkonsekvensar for havet og fiskeressursane, transport- og teknologiske alternativ for produksjon og ilandføring, og sosioøkonomiske følgjer for busetnad, sysselsetjing og næringsstruktur. Ho peikar på at regionale omsyn skil seg frå Nordsjøen ved kaldare havstrømmar, sårbare gyte- og larveområde (til dømes Haltenbanken og Tromsøflaket), og lengre drivtider for olje til kyst. Vidare blir arbeidskraftbehov i leting, utbygging og drift skildra, med klare utfordringar knytte til lokal rekruttering og behovet for basar, terminalar og tilrettelegging. Utvalet understrekar naudsynt miljødatainnsamling, konsekvensanalyse ved funn, og planmessig samfunns- og næringspolitisk tilrettelegging for å dempe negative ringverknader på fiskeri, busetnad og lokalt næringsliv. Rapporten gir konkrete tilrådingar innan planlegging, sikring av miljøovervaking, sikkerheitskrav ved lokalisering av ilandføring og petrokjemisk verksemd, samt tiltak for å styrkje lokal kompetanse og koordinerte forskingsprogram.

Denne utgreiinga skildrar eit breitt handlingsprogram for å styrkje utdanningsmoglegheitene for samisk ungdom, særlig i vidaregåande opplæring (10.–12. årssteg). Bakgrunnen er eit dokumentert behov for betre tilpassa undervisning i samisk språk, kultur, historie og arbeidsliv, svak rekruttering av lærarar med samisk språkkompetanse og eit etterslep innan vaksenopplæring og yrkesretta tilbod. Utvalet legg vekt på samordning og langsiktig satsing: eit eige senter for duodji, utviklingsprogram for samiske vidaregåande skolar, stipendordningar, prosjektstilling i departementet og prioriterte byggeprosjekt for reindriftsopplæring og bustadar. Føresetnaden er to alternativ for realisering — eitt innan eksisterande budsjett ved betre bruk av midlar, og eitt med nye ressursar — og ei gjennomføringsperiode på om lag fem år. Tiltaka skal betre trivsel og gjennomføring, auke lærarkompetanse på samisk, utvikle læremiddel og fagplanar, og styrkje desentraliserte og AMO/arbeidsmarknadsretta opplæringstilbod. Utgreiinga peikar òg på behov for ei samordna styring i departementet og økonomiske konsekvensanalysar følgde av kvar tiltakspakke.

NOU 1979:35 tar for seg ei kraftig retta bekymring for norsk industris styrke og konkurranseevne etter midten av 1970‑åra. Utgreiinga peikar på at industrien framleis er ein basisnæring med høg betyding for verdi­­skapning, sysselsetting og eksportinntekter, men at både sysselsetting og bruttoprodukt i volum fall samanlikna med tidlegare år. Samstundes har lønskostnader og valutautvikling svekt konkurranseevna, og produktivitetsveksten har vore svak sidan om lag 1975. Utvalet konstaterer at Noreg likevel har lågt arbeidsløysetal og aukande oljeinntekter som gir særskilde vilkår, men understrekar at desse ikkje må erstatte tiltak for å styrkje tradisjonell industri. Rapporten legg vekt på at målretta tiltak innan utdanning, forsking og utvikling, teknologioverføring, økonomiske verkemiddel og ein langsiktig industrialiseringsstrategi er naudsynte for å vende utviklinga. Samstundes peiker utvalet på behovet for moderat realinntektsvekst, skatte- og avgiftslette og tiltak for å stimulere oppdatering og nyskaping i eksisterande bedrifter, alt innan ramma av sosial tryggleik.

Denne NOU-en tek for seg korleis eldre arbeidstakarar går over frå yrkesaktivitet til pensjon i eit perspektiv som balanserer den enkelte sin valfridom og samfunnets behov for arbeidskraft. Bakgrunnen er fallande yrkesdeltaking blant dei over 60 år, særleg blant menn, auka langtidsledigheit i denne aldersgruppa og langsiktige demografiske utfordringar som vil redusere arbeidsstyrken fram mot 2010 og 2030. Utvalet kartlegg offentlege og private pensjons- og stønadsordningar, med særskilt fokus på avtalefesta pensjon (AFP) og om denne ordninga i praksis erstattar uførepensjon eller dagpengar for personar som elles ville vore ute av arbeidslivet. Rapporten legg stor vekt på å slå ring om folketrygden som ei universell ordning, å unngå tiltak som gir auka press på trygdeøkonomien og samstundes å finne tiltak som aukar eldre si yrkesaktivitet og legg til rette for fleksibel avgang. Utvalet tilrår både tiltak som skal auke yrkesdeltakinga blant eldre og tiltak som skal gi meir fleksible overgangsordningar, og peikar på behovet for empirisk oppfølging og koordinerte vurderingar med private pensjonsordningar.