Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tek for seg økonomiske og rettslege sider ved lånefinansierte selskapsoppkjøp (m.a. leveraged buy-outs og management buy-outs). Ho peiker på at omgrepet er breitt og omfattar ulike typar oppkjøp som ofte kjenneteiknast av høg gjeldsgrad, sterke krav til drift og realisasjon av aktiva, og omfattande involvering frå finansinstitusjonar. Sentrale samfunnsutfordringar er auka systemrisiko og følgjer for kredittinstitusjonars soliditet, einskilde aksjonærars og tilsette sin stilling, samt behovet for tilstrekkeleg informasjon og transparente prosedyrar ved overtakelsar. Utvalet vektlegg avveging mellom effektiv marknad og vern mot misbruk og utilsikta konsekvensar. Rapporten vurderer eksisterande regelverk for tilbodsplikt, indirekte erverv og konsolidering, samt problemstillingar kring finansbistand frå målselskapet. Utgreiinga konkluderer med at det er behov for presiseringar og endringar i verdipapirhandellova og tilhøyrande reglar for å sikre informasjon, regulere finansiering frå selskapet, klargjere meldeplikt, og styrke reglar for tilbodsinformasjon og plikter i tilbodsperioden. Eit konkret lovutkast og forslag til ny systematisk oppbygging av lova vert framlagt som del av løysingsforslaga.

Denne delutredninga vurderer funksjonsfordeling og administrasjonsordningar knytt til Industridepartementet med sikte på auka effektivitet, betre samordning og meir desentralisert styring. Ho tek utgangspunkt i eit komplekst fagfelt der departementet handsamar alt frå industripolitikk, forsking og teknologioverføring til konsesjonar, statsføretak, kredittinstrument og regional bedriftsrettleiing. Samfunnsutfordringa er dobbelt: korleis kombinere nasjonale mål om industripolitikk, forskings- og innovasjonsløft med behovet for rask, lokalt tilpassa verkemiddelbruk; og korleis unngå overlapp og byråkratisk fragmentering mellom ei rekkje offentlege organ og fond. Utgreiinga konkluderer med at strukturane i 1981 er prega av fleire særorgan og fond med delvis overlappande mandat, manglande samordning mellom kreditt- og veiledningstiltak, og behov for klarare rollefordeling mellom sentraladministrasjon, fylke og lokale instansar. Samstundes peikar den på sterke faglege ressursar innan standardisering, patentrådgiving, teknologisk rådgjeving og forskingsstøtte som grunnlag for betre måloppnåing dersom funksjonane blir konsoliderte og administrativt forenkla.

Denne rapporten er ein teknisk, faktabasert gjennomgang av dei økonomiske rammevilkåra før lønnsoppgjera i 2023. Ho kartlegg nyare utvikling i lønningar, inntekter, prisar, makroøkonomi og konkurranseevne, og legg fram ein kort prognose for konsumprisvekst frå 2022 til 2023. Rapporten legg vekt på å sikre same eininglege datagrunnlag for partane i oppgjeret ved å tilby oppdaterte tal, detaljar om forhandlingsområda (blant anna lønnsforskjellar mellom kvinner og menn og toppleiarar i offentleg forvaltning) og tilgjengeleggjere underliggjande tal i Excel. Rapporten fungerar både som referanse før forhandlingane og som grunnlag for ei etterhandsrapportering etter at oppgjer er gjennomførde. Hovudutfordringane som blir adresserte er å avgrense uenigheit om faktiske økonomiske forhold, synleggjere fordelingseffektar i inntektsutviklinga og vurdere korleis pris- og lønnsutvikling påverkar konkurranseevna. Rapporten konkluderer ikkje med politiske vedtak, men legg fram oppdatert, transparent empirisk materiale og peikar på behov for auka datatilgjenge og oppfølging av særlege lønnsforhold for å støtte velinformerte forhandlingar og etterprøvbar oppfølging av resultata.

NOU 2019:18 vurderer korleis skattesystemet påverkar og bør utformast for næringa vi kallar havbruk (særleg oppdrett av laksefisk). Utvalet tek utgangspunkt i ei rask vekst i verdiskaping og eksport, samtidig som produksjonens naturgitte rammer gir særlege eigenskapar: innsats av avgrensa naturressursar, store svingingar i lønsemd, høge kapitalkrav og miljø- og samfunnsinteresser lokalt. Utfordringane er å utforme skattlegging som både tek omsyn til effektiv ressursbruk, fordelingsomsyn og krav om stabilitet og forutsigbarheit som næringa treng for investeringar. Rapporten peikar på at dagens skatteregime har svakheiter knytt til handtering av ressursrente, ulik behandling mellom ulike selskapsformer og høve for skatteplanlegging og overskifting av skattbar inntekt. Utvalet tilrår tiltak for å auke nøytralitet og effektivitet i skattlegginga, styrkje reglane mot skatteomgåing, klargjere skattemessig handsaming av biologiske eigendelar og forbetringar i avskrivings- og tapshandtering for å betre samsvar mellom økonomisk og skattemessig behandling. Målet er eit stabilt og rettferdig system som sikrar nasjonale inntekter frå knapp naturressurs, utan å hemme verdiskaping og innovasjon i sektoren.

Utgreiinga vurderer behovet for utfyllande forskrifter knytt til lov om tilskot til private skolar. Ho tek utgangspunkt i lovens opne paragrafar og spør om nærare reglar innan område som skoledrifta, leiing og styre, tilsetjingar, elevrettar, godkjenning og offentlege tilskot. Problemstillingane heng saman med at private skolar står i ulike forhold til offentleg skuleverk — nokre har parallellar og følgjer stort sett same reglar, andre har særpreg som krev spesifikk regulering (t.d. frilynte og norske grunnskolar i utlandet). Utvalet har innhenta høyringssyn frå lærarorganisasjonar, private skolar og eigarorganisasjonar, hatt møte med Steiner-skular og besøkt skolar regionalt og i utlandet for å kartleggje praksis og økonomi. Hovudkonklusjonen er at det finst eit behov for målretta, avgrensa og føreseielege forskrifter på utvalde område — særleg reglar om tilskottsfordeling (tilskottsreglar), godkjenning, definisjonar og tilsyn — medan mange praktiske spørsmål kan løysast ved å vise til reglar frå offentleg skuleverk der samsvar ligg føre. Forskriftene må utformast slik at dei ikkje påfører ekstra økonomiske byrder utover gjeldande kostnadsrammer.