Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga føreslår ei samansett reform av reglane for offentlege anskaffingar for å møte utfordringar knytte til sikkerheit, beredskap, regional verdiskaping og openheit. Bakgrunnen er behovet for eit tydelegare regelverk som balanserer person- og samfunnssikkerheit med konkurranse- og marknadsprinsipp, samstundes som offentlege anskaffingar skal fremje lokal næringsutvikling, skatte- og eigaropenheit og vere høveleg rettleia for forsyningssektorane. Utvalet peikar på at dagens regelverk i nokre høve ikkje handterer risiko ved kritisk infrastruktur og beredskapsanskaffingar godt nok, har uklare reglar om geografisk verkemiddelbruk og manglande krav til openheit om eigarskap og skatteforhold. Vidare blir reglane om avvisning ved brot, og sanksjonar ved kontraktsbrot, vurderte som fragmenterte og krevande å handheve konsekvent. Rapporten sluttar med konkrete forslag til ein ny hovudlov for anskaffingar, ei eiga lov for forsyningssektorane og ei ny lov for konsesjonskontraktar, samt justeringar i reglar om avvisning, geografisk gjennomføringsrom, og krav til openheit om eigarskap og skatt for leverandørar. Målet er eit meir robust, lettare handterleg og samfunnsretta anskaffelsesregelverk som tek omsyn til både beredskap og lokal verdi.

Denne rapporten er ein teknisk, faktabasert gjennomgang av dei økonomiske rammevilkåra før lønnsoppgjera i 2023. Ho kartlegg nyare utvikling i lønningar, inntekter, prisar, makroøkonomi og konkurranseevne, og legg fram ein kort prognose for konsumprisvekst frå 2022 til 2023. Rapporten legg vekt på å sikre same eininglege datagrunnlag for partane i oppgjeret ved å tilby oppdaterte tal, detaljar om forhandlingsområda (blant anna lønnsforskjellar mellom kvinner og menn og toppleiarar i offentleg forvaltning) og tilgjengeleggjere underliggjande tal i Excel. Rapporten fungerar både som referanse før forhandlingane og som grunnlag for ei etterhandsrapportering etter at oppgjer er gjennomførde. Hovudutfordringane som blir adresserte er å avgrense uenigheit om faktiske økonomiske forhold, synleggjere fordelingseffektar i inntektsutviklinga og vurdere korleis pris- og lønnsutvikling påverkar konkurranseevna. Rapporten konkluderer ikkje med politiske vedtak, men legg fram oppdatert, transparent empirisk materiale og peikar på behov for auka datatilgjenge og oppfølging av særlege lønnsforhold for å støtte velinformerte forhandlingar og etterprøvbar oppfølging av resultata.

Utgreiinga vurderer korleis Noreg bør gjennomføre EUs nye regelverk for innskyddsgarantiar (2014/49/EU) og krisehandteringsdirektivet for bankar (2014/59/EU). Ho tek utgangspunkt i at fleire element i gjeldande norsk rett alt er i tråd med EU-krava, men peikar på at direktiva krev systematisk omarbeiding, enkelte nye institutt og konkrete løysingar som må inn i lovteksten. Sentrale samfunnsutfordringar er å sikre innskyttarvernet, handsame bankkriser utan kostnadsoverføringar til skattebetalarar, og å oppretthalde finansiell stabilitet samstundes som ein ikkje pålegg unødig byrde på levedyktige bankar. Utgreiinga legg fram lovutkast til nye kapitlar i finansforetakslova der hovudnyelementa er plikt til beredskaps- og kriseplanar, reglar for nedskriving eller konvertering av fordringar («bail-in»), etablering av nasjonalt krisefond, og utbygging av innskyttarvernet. Den norske løysinga held fast ved at Bankenes sikringsfond kan handheve garantiordninga, samstundes som bidragsfordelinga mellom ordinært innskuddsgarantifond og nytt krisefond blir endra. Utgreiinga er i det store samd om hovudtrekka, men det finst mindretalsmerknader særleg om banken sine bidragsforpliktingar. Tilrådingane legg vekt på lovfesting av hovudprinsippa og utfyllande forskriftsreglar for tekniske detaljar.

Utgreiinga tek sikte på ei heilskapleg revisjon av ferielova for å gjera reglane klarare, forenkla og meir samfunnsøkonomisk effektive. Ho kartlegg problemstillingar knytte til kven lova skal gjelda for, skilnaden mellom opptjeningsår og ferieår, tidspunkt for avvikling av ferie, særskilde utfordringar for arbeidstakarar med uregelmessig arbeidstid, behandling av ferie ved sjukdom, og berekninga av feriegodtgjering. Rapporten vurderer òg ordningar rundt feriefond og reglar for opptening under fråvær som svangerskap, sjukdom eller korttidsfråvær på grunn av barns sjukdom. Analysane peikar på at dagens lovverk er brote opp av unntak, kompliserte oppgjerreglar og svak handheving, noko som gir administrative kostnader for offentleg forvaltning, arbeidsgivarar og arbeidstakarar. Utvalget tilrår eit nytt, samla lovframlegg som opphevar unødig unntak, tydeleggjer arbeidstakaromgrepet, endrar reglar om opptjenings- og ferieår og innfører ordningar for betre tvisteløysing og kontroll. Målet er verna feriefritid og rettferdig feriegodtgjering samstundes som byrdene ved administrasjon og oppgjer blir reduserte.

Utgreiinga tek for seg rammevilkåra rundt ordinære fosterheimar med mål om større forutsigbarheit, tryggleik og betre tilpassa tiltak for born og fosterfamilier. Ho skjer i ei tid der fleire barn er plasserte i fosterheim, samtidig som kommunale og statlege ansvar deler oppgåver kring oppfølging, økonomisk kompensasjon og fagleg støtte. Samfunnsutfordringa er ujamn kvalitet og forutsigbarheit i oppfølginga av fosterheimar, manglande samordning mellom tenester, og økonomiske og kompetansemessige forskjellar som svekkjer stabiliteten i plasseringane. Utvalet har vurdert økonomiske godtgjersler, faglege rammer, oppfølgingsfrekvens, tverrfagleg støtte og korleis andre tenester kan bidra til ein heilskapleg støtte rundt barnet og familien. Centrale konklusjonar peiker på behov for klårare og meir standardiserte faglege rammer, auka forutsigbarheit i økonomiske vilkår, betre koordinering mellom barnevern og andre tenester som skule, helse og psykisk helsevern, samt styrka opplæring og støtte til fosterforeldre. Det er semje om dei fleste forslaga, men dissens om å erstatte gjeldande minimumskrav til oppfølgingsbesøk med faglege standardar og om å greie ut ei forsikringsordning for personskadar i fosterheimar. Utgreiinga legg fram konkrete forslag for å auke kvalitet, tryggleik og kontinuitet i fosterheimstenesta.

Utredninga peikar på at tinglysing i praksis har fått fleire funksjonar enn berre rettsvern, og at dagens regelverk ikkje lenger er tilpassa samfunnsutfordringar eller tekniske moglegheiter. Det er utfordringar med at dokument blir tinglyst utan rettsleg behov, at tinglysingskontora må vidareformidle mange meldingar, og at manglande samordning med andre register svekkjer kontroll og informasjonsgrunnlag for arealforvaltning. Rapporten legg vekt på at ei framtidsretta løysing må handsame innføring av EDB (datamaskinbasert register), klargjere kven som skal ha kontrolloppgåver, og sikre grunnbokens truverde ved reglar for retting og sletting. Det føreslåtte lovskiftet skal gjere det mogleg å: avgrense kva som skal tinglysast, opprette samband mot eit nasjonalt grunneiendomsregister/geodatasystem, gjennomføre sanering av grunnbokstoffet før maskinell overføring, og innføre tydelege reglar om sletting ved ukjente heimelshavarar eller inaktivitet. Samstundes blir konsekvensar for organisasjon, klageordningar og administrative ressursar vurderte. Samla er målet betre informasjonskvalitet, meir effektive arbeidsprosessar og eit regelverk som fungerer både manuelt og i ei grad av automatisering.