Søk i NOU-arkivet

Utvalet framlegg ei heilskapleg revisjon av forvaltningslova for å møte utfordringane modern offentleg forvaltning står overfor. Bakgrunnen er digitaliseringa av saksbehandling, auka krav til rettstryggleik og openheit, og behovet for betre samspel mellom forvaltningslova, offentleglova og personopplysningsregelverket. Utredninga peikar på at dagens reglar er fragmenterte, delvis uklare og i for liten grad tilpassa elektronisk kommunikasjon og nye arbeidsmåtar i forvaltninga. Samtidig er det viktig å halde oppe brukarrettar: krav om partsinnsyn, høyring, lette tilgangar til vedtak og grunnig grunngjeving. Hovudkonklusjonen er at ei ny, moderne forvaltningslov bør gi tydelege plikter for varsling, dokumentasjon og ansvar, styrke rettstryggleiken gjennom klarare klage- og omgjeringsreglar, og opne for forsvarleg digital kommunikasjon og autentisering. Utvalet tilrår også språkvask og forenkling slik at regelverket blir meir tilgjengeleg for borgarar og forvaltningsansatte. Samtidig blir det lagt vekt på balansegangen mellom openheit i forvaltninga og vern av personopplysningar og andre skjermingsverdig interesser.

Denne utgreiinga vurderer korleis Noreg bør utvikle sitt forsvar dei neste 10–20 åra for å sikre fred, territorial integritet og nasjonal handlefridom i ei vanskelegare sikkerheitsarkitektur. Han byggjer på ei førebuing om aukande geostrategisk spenning, teknologisk endring og auka militær aktivitet i Nordområdet. Samfunnsutfordringa er todelt: å ha tilstrekkeleg militær evne til å avskrekke og forsvara landet mot statleg tvang, samtidig som samfunnsviktig infrastruktur og sivil motstandskraft må vere robust mot hybride og digitale truslar. Utgreiinga framhevar behovet for langsiktig, stabil finansiering, styrkt militær evne på land, til sjøs, i lufta og i kyberrommet, betre overvaking og rask mobiliseringsevne. Ho legg vekt på å integrera militære og sivile ressursar gjennom totalforsvar, å auka rekruttering og ekspertkompetanse, og å sikre forsyningskjeder, ammunisjon og logistikk. Noreg bør vidare forplikte seg tettare til kollektivt forsvar i NATO, samstundes som nasjonale kapabilitetar som maritime styrker, luftvern og overvaking styrkjast. Tiltaka peiker mot ei kombinasjon av investering i materiell, organisatoriske reformer og lovverk som gjer det mogleg å mobilisera og verna samfunnet ved krise og konflikt.

Denne utgreiinga kartlegg omfanget og årsakene til lave lønningar i Noreg, i eit internasjonalt og nasjonalt perspektiv. Ho peikar på at Noreg har relativt låge lønssoner i botn og lågare lønnsforskjellar enn mange land, og at omfanget av lave lønningar auka fram til 2015 men sidan har vore om lag stabilt. Rapporten framhevar at den norske lønnsdanningsmodellen — med høg organisasjonsgrad, omfattande tariffdekning og koordinering mellom konkurranseutsette og skjermede sektorar — har vore sentral for å begrense ulikskap og halde oppe lønnsvekst for mange grupper. Samstundes er lave lønningar konsentrerte i visse næringar (servering, overnatting, detaljhandel, personleg tenesteyting) og blant særskilde grupper: unge, innvandrarar, deltidsansatte, mellombelse og lågt utdanna. Internasjonale endringar — teknologisk utvikling, auka handel, arbeidinnvandring (m.a. etter 2004) og framvekst av KI — påverkar lønnsstruktur og etterspurnad etter kompetanse. Rapporten legg vekt på tilpassa arbeids- og kompetansepolitikk, styrka kollektive ordningar og målretta omstillings- og integreringstiltak for å redusere varig lavlønn og sikre at fleire får ta del i produktivitetsgevinstar.

NOU 2018:15 kartlegg struktur og innhald i vidaregåande opplæring med mål om å auke gjennomføring, relevans og kvalitet i ei tid med endra arbeidsmarknad og auka krav til kompetanse. Utvalet peikar på at dagens system i for stor grad skil mellom yrkesfaglege og studieforberedande vegar, noko som gir stive løp og svekka overgangar til arbeid og vidare utdanning. Samfunnet treng fleire med praktisk og fagleg kompetanse samtidig som grunnleggande dugleikar i lesing, rekning og digitale ferdigheiter må styrkjast. Rapporten peikar òg på variasjon i læringsresultat mellom skular og regionar, utfordringar med å skaffe nok læreplassar, og behov for betre rådgiving og vurderingspraksis. For å møte desse utfordringane føreslår utvalet ei rekkje tiltak for meir fleksible løp, styrka yrkesfagleg opplæring, tettare kopling mellom skole og arbeidsliv, auka lærarkompetanse og målretta finansiering, med fokus på å sikre at fleire fullfører med relevant kompetanse og at opplæringa i større grad svarar til arbeidslivets og elevane sine behov.

Utgreiinga tar for seg behovet for eit heilskapleg system for etter- og vidareutdanning for tilsette i barnehage og skole. Bakgrunnen er auka krav til kvalitet i læringstilbodet, kompetansekrav knytt til inkludering, grunnleggande ferdigheiter, spesialpedagogikk og profesjonsfagleg utvikling, samstundes som dagens tilbod opplevast fragmentert og ulikt tilgjengeleg. Samfunnsutfordringa er å sikre jamn og målretta kompetanseheving for å møte elev- og barnemasse med varierande behov, teknologisk utvikling og krav til livslang læring. Utgreiinga peikar på at manglande samordning, utydeleg karriereveg for lærarar og lærarrettleiing, og varierande økonomiske og organisatoriske rammer svekker effekten av eksisterande tiltak. Hovudkonklusjonen er at Noreg treng eit nasjonalt, forpliktande rammeverk som koplar finansiering, lokale planar, nasjonale prioriteringar og klare karriere- og kompetanseløp, slik at kompetanseheving blir systematisk, rettferdig og fagleg forankra. Forslaga inneheld tiltak for finansiering, kompetansepoeng, leiarsatsing, prioriterte fagområde, samarbeid mellom UH-sektor og praksisfelt, samt evaluerings‑ og styringsmekanismar for å sikre effekt og måloppnåing.

Utredninga vurderer korleis apotektenesta kan omformast for å møte endringar i demografi, legemiddelbruk, digitalisering og beredskap. Ho tek omsyn til behovet for god legemiddelhandsaming i ei tid med fleire kronisk sjuke, aukande legemiddelforbruk og større krav til rask tilgang til medisinar og fagleg rettleiing. Samfunnsutfordringane omfattar ulik geografisk tilgjenge, sårbar distribusjon ved kriser, behov for meir farmasifagleg kompetanse i helsefølgjet, og eit regelverk som i dag avgrensar fleksibiliteten i apotekmarknaden. Utvalet konkluderer med at apoteksektoren bør endrast for å bli meir fleksibel og robust, samtidig som kvalitet, forsvarleg legemiddelhandsaming og pasientsikkerheit må sikrast. Forslaga balanserer meir marknadsorientering og digitalisering med skjerpa faglege krav, betre beredskap og nye modellar for tilskot og oppgåvefordeling. Målet er å auke tilgjenge og fagleg rådgiving, styrke beredskap og utnytte farmasøyten sin kompetanse betre i pasientomsorga.