Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tek for seg innføring og regulering av eierleilighetsinstituttet i Noreg med mål om å leggja fram lovforslag for eierseksjonar. Ho vurderer instituttets funksjon i internasjonal samanheng, utviklinga i Noreg, finansieringsspørsmål, og erfaringar frå fleire europeiske land og USA. Bakgrunnen er behovet for klåre rettsreglar som tryggjar enkeltpersonar, sikrar orden i tinglysing, hanterer fellesforhold og motverkar uheldige samfunnsverknader ved oppdeling av eksisterande bygningar. Utvalet drøftar fordelar som eigarstyring og mobilisering av privat kapital, mot ulempene ved mogleg svekking av kollektiv boligforsyning og konfliktar mellom eigarar og leigetakarar. Konklusjonen er at eierseksjonsforma kan ha ein plass i bustadpolitikken, men berre med særskild rettsregulering: ein eigen lov for eierseksjonar, reglar om fritak og tilbod, vern for leigebustader ved oppdeling, krav til vedtekter og eierforening, samt administrative løysingar for tinglysing og økonomisk kontroll. Utvalet peiker også på nødvendige avgrensingar for å unngå negative konsekvensar for det kooperative bustadfeltet og offentlege mål for bustadforsyning.

Utgreiinga legg fram eit heilskapleg forslag til ny stiftelseslov som skal avløysa gjeldande lov frå 1980. Bakgrunnen er eit behov for eit enklare, meir fleksibelt og tydeleg regelverk tilpassa det breie mangfaldet av stiftelsar (næringsdrivande og alminnelege). Utvalet går bort frå skiljet offentlege/ private stiftelsar og føreslår i staden at alle stiftelsar skal stå under offentleg tilsyn. Hovudmål er å verne stiftelsens sjølvstende som rettssubjekt og sikra at formålet kan realiserast over tid. For å nå dette vert det føreslått reglar som bind grunnkapitalen, innfører minimumskapital (100 000 kroner for alminnelege, 200 000 for hovudnæringsdrivande), forbyr einpersonsstyre og regulerer lån og sikkerheitsstillingar til fordel for opprettar og nærståande. Utvalet legg også opp til eit meir gjennomarbeida system for registrering og tilsyn, med oppretting av eit fast Stiftelsestilsyn og ein eigen Stiftelsesklagenemnd. Vidare føreslåst er klarare reglar om organisasjon, godtgjersle, omdanning (endring, samanslåing, deling og oppheving) og sanksjonsmoglegheiter inklusiv erstatningskrav og straffebestemmingar. Overgangsreglar skal myknast der nye krav urimeleg hardt rammar etablerte stiftelsar.

Denne utgreiinga vurderer korleis lovverket og styringsstrukturen for Norges Bank bør endrast som følgje av vesentlege oppgåveendringar dei siste tiåra, og korleis forvaltninga av Statens pensjonsfond utland (SPU) bør organiserast. Bakgrunnen er at banken i dag har breiare ansvar enn då den noverande lova blei vedtatt, mellom anna innan pengepolitikk, finansiell stabilitet og forvaltning av store statlege finansielle verdiar. Utgreiinga peikar på samfunnsutfordringar knytte til tydelegheit i mandat, balanse mellom uavhengig fagleg styring og demokratisk kontroll, handtering av interessekonfliktar og behovet for robust risikostyring i forvaltninga av SPU. Utgreiinga konkluderer med konkrete lovframlegg og organisatoriske tilrådingar for å klargjere roller, styrkje ansvarleggjering og leggje til rette for god samordning mellom myndigheiter og sentralbanken ved økonomiske sjokk. Forslaga har som mål å auke transparens, presisere mandat og styringslinjer, samt sikre langsiktig og forsvarleg forvaltning av statlege verdiar gjennom meir tydelege reglar for styring, tilsyn og rapportering.

Utredninga vurderer ei todelt ny aksjelovgivning som skil mellom «aksjeselskap» (lukkede) og «allmennaksjeselskap» (opne). Ho tek utgangspunkt i behovet for eit meir fleksibelt, moderne og brukarlaust regelverk som både ivaretek minoritetsvern og oppfyller EØS-krav. Hovudmål er å gjere reglane meir tilgjengelege gjennom systematisk redaksjonell gjennomgang, samtidig som ein tilpassar reglar etter dei ulike behova til lukka og opne selskap. Forslaget legg vekt på trygging av selskapskapital, betre saksbehandling i styre og generalforsamling, og enklare stiftelsesprosess. Minstekapitalkravet er føreslått til 200 000 kr med særskilde overgangsreglar for eksisterande aksjeselskap, medan allmennaksjeselskap får strengare reglar for omsetning (VPS-registrering) og mindre moglegheit for stemmerettsbegrensing. Reglane om reservefond og bundet kapital blir endra for å auke kapitalmobilitet, inklusiv oppheving av visse pliktsavsettingar når bundet kapital når ei gitt forhold til gjeld. Nokre institusjonelle endringar, som nærare konkretisering av styre- og dagleg leiar-ansvar og rett til innløsning for minoritet ved alvorlege motsetnader, skal styrke rettstryggleiken. Utvalet vurderer at fordelane ved ny lovveksling oppveier kostnadene ved reformen.

Utvalet framlegg ei heilskapleg revisjon av forvaltningslova for å møte utfordringane modern offentleg forvaltning står overfor. Bakgrunnen er digitaliseringa av saksbehandling, auka krav til rettstryggleik og openheit, og behovet for betre samspel mellom forvaltningslova, offentleglova og personopplysningsregelverket. Utredninga peikar på at dagens reglar er fragmenterte, delvis uklare og i for liten grad tilpassa elektronisk kommunikasjon og nye arbeidsmåtar i forvaltninga. Samtidig er det viktig å halde oppe brukarrettar: krav om partsinnsyn, høyring, lette tilgangar til vedtak og grunnig grunngjeving. Hovudkonklusjonen er at ei ny, moderne forvaltningslov bør gi tydelege plikter for varsling, dokumentasjon og ansvar, styrke rettstryggleiken gjennom klarare klage- og omgjeringsreglar, og opne for forsvarleg digital kommunikasjon og autentisering. Utvalet tilrår også språkvask og forenkling slik at regelverket blir meir tilgjengeleg for borgarar og forvaltningsansatte. Samtidig blir det lagt vekt på balansegangen mellom openheit i forvaltninga og vern av personopplysningar og andre skjermingsverdig interesser.

Denne utgreiinga tek føre seg hovudspørsmåla knytte til domstolenes administrative stilling og den enkelte dommar si rolle. Ho analyserer fordelar og ulemper ved dagens organisering der den sentrale domstoladministrasjonen ligg nær andre delar av justissektoren, vurderer korleis dommarar vert utnemnde, bruk av mellombelse dommarar, dommarars sidegjøremål og eksisterande klage- og disiplinærordningar. Rapporten peikar på grunnleggande verdiar: domstolenes uavhengigheit og tilliten til upartisk rettspleie, samtidig som det er naudsynt at uønskt åtferd og praktiske administrative problem vert følgt opp. Utgreiinga løftar fram at dagens system har både styrker og svakheiter: administrativ samordning i regjeringa gjev fagleg heilskap, men kan skapa legitimitets- og interessekonfliktar; utnevningsprosessar og rådgjevande organ fungerer, men treng meir formalisering og transparens; disiplinærvern og vern for mellombelse dommarar reiser rettstryggleiks- og kontrollspørsmål; og omfattinga av eksterne verv blant dommarar kan påverke arbeidskapasitet og habilitet. Kommisjonen vurderer òg folkerettslege krav og samanliknar praksisar i andre land. På grunnlag av kartleggingar og analyse peikar utgreiinga på konkrete reformbehov innan styring, regelen for mellombels tilsetjing, klage-/disiplinærordningar og registrering/grensing av sidegjøremål.