Søk i NOU-arkivet

Denne utredninga vurderer korleis skattlegginga av norsk vannkraft best kan utformast for å sikre ein effektiv, stabil og legitim fordeling av staten sin del av økonomisk vinst frå vasskraftressursane. Bakgrunnen er at vasskraft er ei knapp, naturbasert ressurs som gir økonomiske renteinntekter (ressursrente) utover normal avkastning, og at skattesystemet påverkar investeringsinsentiv, driftsval og lokalsamfunn. Utvalet peikar på samfunnsutfordringar knytte til å balansere ønsket om å hente ut ressursrente til fellesskapet, samstundes som ein ikkje må skape unødig skjevvridande effektar eller usikkerheit som hemmer fornying og opprusting av kraftverk. Rapporten vurderer dagens avgift- og skatteopplegg, identifiserer svakheiter når det gjeld neutralitet, investeringsinsentiv og transparens, og gir konkrete løysingar for å avgrense skattemotivert skifte i organisering og for å klargjere skattereglar for nye investeringar, konsesjonsvilkår og eigedomsrett. Hovudkonklusjonen er at skattlegginga bør retta seg mot å ta ut ressursrenta meir direkte og forutsigbart, samtidig som ein endrar enkelte reglar for avskriving, tapshandtering og berekningar for å ivareta investeringsvilkår og sikre lik behandling over tid og mellom aktørar.

Utgreiinga kartlegg korleis gjeldande regelverk og kvalitetssystem i norsk høgare utdanning rammar MOOC‑tilbod. Hovudutfordringa er å få teknologisk nye læringstilbod til å fungere innanfor akkreditering, opptak, kvalitetssikring og godskriving. Rapporten slår fast at studiepoengsgjevande MOOC høyrer heime i det ordinære regelverket: institusjonane må ha nyttar sine fullmakter eller søkje NOKUT ved behov, og dei må inkludere slike emne i interne kvalitetssystem som NOKUT vurderer. Studentar som avlegg eksamen og får studiepoeng ved akkrediterte norske institusjonar, har krav på fritak ved andre institusjonar når faglege krav er tilfredsstilte. MOOC utan eksamen eller studiepoeng er vanskelegare å godskrive, og slike vurderingar må framleis avgjerast fagleg av kvar institusjon. Utenlandske MOOC må handsamast som annan utanlandsk utdanning og takast stilling til gjennom faglege vurderingar. Utvalet peiker på behov for betre praksis for godskriving, målretta utgreiingar om dette og forsøk med unntak frå opptakskrava for MOOC for å teste nye modeller. Samstundes vert realkompetansevurdering, kvalifikasjonsrammeverket og fellesgrader framheva som viktige rammer å ta høgde for i vidare arbeid.

Denne utredninga tek sikte på å rydde og forenkle den særnorske delen av regelverket for offentlege anskaffingar innan den klassiske sektoren. Ho tematiserer at dagens regelverk er komplekst, delvis overlappande med EU-direktiv og krev mykje ressursar frå både oppdragsgivarar og leverandørar. Utvalet skildrar utfordringar som uklar ansvarsdeling mellom lov og forskrift, tungvinte skriftlegheitskrav, varierende terskelverdiar og manglande tilpassing til digitale verkty. Vidare peikar utvalet på at reglane i seg sjølve berre er ein del av problemet; organisering, kompetanse og verktøy hos kjøparane spelar ei stor rolle for korleis regelverket fungerer i praksis. Utredninga presenterer eit omfattande forslag til nye lov- og forskriftsbestemmelsar, der ein ønskjer eit meir oversiktleg nasjonalt regelverk, klårare prinsipp, forenkla prosedyrar, betre bruk av elektronisk kommunikasjon og særskilde reglar for helse- og sosialtenester. Utvalet legg òg fram eit alternativ med eit minimumsregelverk og viser diskusjonar og dissenser der interessene skil seg. Til sist vurderer rapporten administrative og økonomiske konsekvensar av tiltaka og peikar på behov for oppfølging utover regelverksendringar for å oppnå 'det gode innkjøp'.

Denne utgreiinga presenterer eit samla reformforslag for norsk finanslovgiving med mål om modernisering, samordning og revisjon av reglar som gjeld banker, kredittføretak, finansieringsselskap og pensjonskassar. Bakgrunnen er teknologisk utvikling, nye finansielle produkt (som verdipapirisering) og behovet for å klargjera ansvar, tilsyn og kundebeskytting i konsernstrukturar. Kommisjonen legg fram reglar for outsourcing, kundetausheit, handtering av kundeopplysningar internt i konsern, likviditetskrav og storengasjement, og foreslår opning for verdipapirisering gjennom særskilde ervervarføretak utan kapitaldekningskrav med tilhøyrande vilkår. Det vert foreslått å gå frå kvantitative likviditetskrav til meir kvalitative krav kombinert med løpetidsrapportering. Vidare vert det fremma forslag for å gi kredittføretak høve til å utstede pantesikra obligasjonar som eigen instrumenttype. Tausheitsplikta skal omfatta alle private og forretningsmessige kundeopplysningar, samstundes som det vert opna for avgrensa utveksling i konsern for betre ressursutnytting. Forslaga tek sikte på å forenkla struktur og regulering, samstundes som dei oppretthaldar tilsyns- og kundebeskyttingsmål.

Utredninga vurderer korleis Kystverket best kan løysa sine samfunnsoppdrag fram mot 2010: trygg og effektiv ferdsel langs kysten gjennom fyr, merker, farleier, los- og trafikksentraltenester og hamnebygging/vedlikehald. Ho peikar på at dagens organisasjons- og budsjettramme gjev for detaljstyring og for liten økonomisk fleksibilitet, noko som svekkjer kostnadseffektivitet og driftsevne. Utvalet meiner det er naudsynt å skilje mellom statleg forvaltning og produksjonstenester, slik at myndigheitsutøving, planlegging og regelverksoppfølging blir handsama annleis enn operativ produksjon og vedlikehald. Flertalet tilrår å omdanne Kystverket til ei statleg forvaltningsbedrift med ein eigen produksjons‑enhet innanfor verksemda, nettobudsjettering, sterkare mål‑ og resultatstyring og meir handlingsrom i budsjett og tilsetjingsfullmakter. Mindretal ønskjer i staden å skilje ut produksjonsverksemda som eige statleg aksjeselskap grunna skepsis til intern økonomistyring. Utvalet fremjar også at staten må halda fast på konkret inntektsstyring og gebyrfastsetjing, sidan delar av verksemda er monopolliknande og rundt 47 % av rammefinansieringa kjem frå gebyrar. Omstilling krev styrka leiing, nye styringssystem og klare rapporteringskrav.

Utgreiinga tek utgangspunkt i ei alvorleg tillitskrise kring tilskotsordningane til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar. Mediaoppslag og granskingar avdekte mellom anna feilrapporterte medlemstal og kursgrunnlag, noko som utløyste undersøkingar frå Fjeld-kommisjonen, Fordelingsutvalet og Riksrevisjonen, samt politietterforskingar. Målet med utvalet si arbeidsoppgåve er å utforme eit nytt, rettferdig og robust regelverk som legg til rette for barns og ungdoms deltaking, styrkjer organisasjonane som demokratiske arenaer, og gjenopprettar tillit til ordningane. Hovudlinene i framlegga er å redusere skjønn og avgrense subjektive vurderingar ved tildeling, samtidig som reglane skal krevje minst mogleg ressursbruk frå organisasjonane og leggje til rette for effektiv kontroll. Forslaget er detaljert og omfattande for å skapa ro og forutsigbarheit, men inneber òg administrative og økonomiske konsekvensar for organisasjonane som må vurderast ved kommande budsjettvedtak. Utvalet legg vekt på å definera tydelege mål og indikatorar for å måle effekt, avklara kva for typar organisasjonar som skal vere tilskottsberettiga (inklusive handsaming av partipolitiske ungdomsorganisasjonar) og å foreslå ei framtidig forvaltningsorganisering i tråd med økonomireglementet og revisjonskrav.