Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1997)
NOU 1997: 4 - Naturgrunnlaget for samisk kultur
NOU 1997:4 tek for seg korleis grunnen og naturressursane i hovudsak Finnmark må forvaltast for å sikre og utvikle samisk kultur. a. artikkel 27 og ILO 169), historisk materiale, gjeldande rett og samanliknande erfaringar frå andre land.
Hovedfunni
- Samisk kultur og næringsliv er sterkt avhengig av tilgang til og vern av naturgrunnlaget, særleg i Finnmark.
- Internasjonale folkerettslege normer (art. 27, ILO 169) og grunnlova §110 a set føringar for nasjonale løysingar.
- Historisk retts- og forvaltningspraksis i Finnmark (inkl. jordsalgssystemet og lov om statens umatrikulerte grunn 1965) påverkar dagens rettsstilling og må takast i betraktning.
- Det finst sterke bruks- og interessemotsetningar i fylket som krev avveging mellom samiske rettar og interessene til andre buande grupper.
- Ei løysing med lokal, folkevald forvaltning av grunn og naturgoder i Finnmark, med Sametinget som sentral aktør, vurderast som naturleg og rettferdig.
- Bærekraft og økologisk ressursbruk (grunnlova §110 b) må liggje til grunn for alle forvaltningsordningar for å unngå overbeskatning.
- Behov for klare saksbehandlingsreglar ved naturinngrep for å gje samisk og lokal medverknad, redusere konfliktar og synleggjere administrative/økonomiske konsekvensar.
Foreslåtte tiltaki
- Innføre ein lokal, folkevald forvaltningsmodell for grunn og ikkje-fornybare naturgoder i Finnmark der Sametinget får ei klart avgrensa, formell rolle.
- Styrkje rettsleg vern og adgang for tradisjonell ressursbruk i samiske busetnadsområde gjennom eksplisitte lovbestemmelsar.
- Implementere saksbehandlingsreglar som sikrar obligatorisk samisk og lokal høyring ved naturinngrep og utbyggingsvedtak.
- Fastsetje at omsynet til samisk kultur veg tungt i konfliktar mellom kulturvern og andre samfunnsinteresser, med klåre avveiingsprinsipp.
- Integrere berekraftsprinsippet i all ressursforvaltning i Finnmark, med krav om miljøfaglege vurderingar og føre-var-tiltak.
- Kartleggje og leggje vekt på historisk materiale og lokale sedvaner i rettsanvendinga ved utforming av nye reglar og forvaltningspraksis.
- Vurdere administrative og økonomiske konsekvensar av nye ordningar, inkl. behov for ressursar til folkevalde forvaltningsorgan og støtteordningar for lokal ressursutøving.
Spør NOUgla KI-assistent