Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (1997)
NOU 1997: 5 - Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett
Denne utgreiinga er bakgrunnsmateriale som samanfattar internasjonal rett og utanlandsk rett relevant for spørsmål om samisk rett til land og vatn. Ho forklarar korleis folkeretten på dette feltet har utvikla seg frå ein tradisjonell skilnad mellom nasjonal rett og internasjonal rett til ei større vekt på menneskerettar og urfolksspesifikke instrument, særleg ILO‑konvensjon nr. 169 og tolkninga av artikkel 27 i SP‑konvensjonen.
Hovedfunni
- Folkeretten på urfolkfeltet byggjer i hovudsak på traktatar og sedvanerett, der ILO‑konvensjon nr. 169 er særleg viktig.
- Artikkel 27 i SP og grunnlovsbestemmelsen om samisk tilrettelegging blir tolka som krav om positiv særbehandling og aktive tiltak frå staten.
- Noreg har ratifisert dei relevante multilaterale traktatane og har ikkje relevante reservasjonar mot dei reglane som blir vurderte.
- Tidlegare norsk rettsgruppes flertalsvurdering la sterk vekt på formell statleg eigedomsrett i Finnmark og vurderte folkerettslege endringar som hovudsakleg framtidsretta.
- Dette fleirtalsstandpunktet er møtt med kritikk for dårleg vektlegging av samiske sedvaner og folkerettslege forpliktingar.
- Folkerettsanalysen viser at det er tilstrekkeleg med nokonlunde permanent spreiing eller dominerande bruk for å krevje anerkjenning av eignings- og bruksrett etter ILO 169.
- Skiftet i folkeretten etter 1945 inneber større aksept for internasjonale menneskerettsnormer som kan påverke nasjonal rett på urfolkfeltet.
Foreslåtte tiltaki
- Anerkjenne og tolke eigedoms- og bruksrettar i samsvar med ILO‑konvensjon nr. 169, slik at historisk dominerande bruk og sedvanarett vert reknade med.
- Innsføre reglar om plikt til aktiv tilrettelegging og særskilde støtteordningar for å verne samisk kultur, språk og samfunnsliv i tråd med artikkel 27 og grunnlovsregelen.
- Etablere klare prosedyrar for konsultasjon med samiske rettshavarar ved forvaltning og vedtak som rører land og vatn.
- Revidere nasjonale reglar og rettspraksis som legg eksklusiv vekt på formell tinglyst eigedomsrett der folkerettslege plikter peikar mot anna rettstilstand.
- Styrke forsking og dokumentasjon av samiske sedvaner og rettsoppfatningar for å sikre rettsleg utgreiing og avgjerdsgrunnlag.
- Utarbeide kompensasjons‑ og rettningslinjer for konfliktløysing der historiske disposisjonar stride mot folkerettslege krav.
- Integrere internasjonale menneskerettskommentarar og praksis frå FN‑komitéar i tolkningsprinsipp for nasjonal lovgiving og forvalting.
Spør NOUgla KI-assistent