Hopp til hovudinnhald
NOUinnsiktBETA
Heim
TemaForfattararOpp av skuffen
StatistikkSpråkanalyserTidslinjeRelasjonsdiagramPolitikkutvikling
Mine favorittar
Om ossMetode og transparens
Admin
Heim
Statistikk
Forfattarar
Om oss
Statsforvaltning & demokratiKommunesektor & lokaldemokrati
Historisk utgreiing (1999)Publisert 1999

NOU 1999: 1 - Lov om eiendoms-registrering

Denne utgreiinga legg fram eit samla forslag til ny lov om eiendomsregistrering (matrikkellova) som erstatning for den eldre delingslova. Bakgrunnen er at teknisk utvikling og endra samfunnsbehov har avdekt svakheiter i gjeldande regelverk for merking, oppmåling og registrering av eigedomsgrenser.

Emneord:LovFeilFramHeldKartLandMeirPlanSamtTekeEigenEldre

HovedfunniDatagrunnlag & MetodikkHovedfunn vert samla inn og samanfatta med Gemini/Azure RAG. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Delingslova har tekniske og strukturelle manglar og svarer dårleg på endra samfunnsbehov og teknologisk utvikling.
  • Det er utydeleg kva objekt som skal vere eige registereinheit i matrikkelen, inkludert undergrunnsvolum og «lokk»-einingar.
  • Samspelet mellom delingsreglar og andre lover (eigarseksjon, tomtefeste, vassdrag, pbl) krev klårare koordinering.
  • Kommunane rapporterer ujamnt, og dagens praksis er ikkje tilpassa elektronisk grunnbok og digital kartlegging.
  • Arbeidsoperasjonar, skjema og omgrep er unødvendig kompliserte og treng forenkling og standardisering.
  • Det finst usikre grenser kring kven som kan utføre oppmålingsforretningar og korleis private aktørar kan involverast.
  • Regelverket for retting, omgjering og klage krev tydeleggjering med omsyn til forvaltningslova og varslingsrutinar.

Foreslåtte tiltakiDatagrunnlag & MetodikkTiltak vert dregne ut frå utvalet sine anbefalingar. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Erstatte delingslova med ein ny, sjølvstendig matrikkellov utforma for moderne digitale arbeidsmåtar.
  • Klargjere kva objekt som skal registrerast som matrikkeleningar, inkludert reglar for undergrunn og «lokk»-areal.
  • Samordne materielle vilkår mellom matrikkellova og plan- og bygningslova samt andre relevante lover, med presise samordningsbestemmelsar.
  • Innføre strengare krav til kommunal rapportering og standardisert elektronisk rapporteringsprosess til matrikkelen.
  • Forenkle prosessar, skjema og lovomgrep for å gjere regelverket meir brukervennleg og redusere unødvendige tekniske krav.
  • Vurdere opning for private leverandørar av oppmålingstenester, kombinert med autorisasjons- eller godkjenningsordning for landmålarar og ansvarlege einingar.
  • Klargjere reglar for retting, omgjering og klage, og sikre samsvar med forvaltningslova og korrekte mellombels og permanente rettingstiltak.
Podkast-samandrag (KI-dialog)
Klar til avspeling
Lydsamandrag er klart for denne utgreiinga.
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord885 sider (221 250 ord)
Estimert Lesetidca. 1006 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSiterer 8 • Sitert av 2
Levert Til & DatoPublisert 1999

Utvalet og medlemmene

LEIARHelge Onsrud

Utvalsmedlemmer (14)

MEDLEMTorgeir Austenådr. juris Norges landbrukshøgskoleMEDLEMBeate EldrupMiljøverndepartementetMEDLEMEinar Granumoveringeniør Statens vegvesen Akershus vegkontorMEDLEMLiv Iversenfylkeskartsjef Statens kartverk Nord-TrøndelagMEDLEMSigurd Langelandfylkeskartsjef Statens kartverk HordalandMEDLEMSvein Jørgensenfylkesjordskiftesjef Aust-Agder fylkesjordskiftekontorMEDLEMFrode Mærlispesialkonsulent Kommunenes sentralforbundMEDLEMErnst Nordtveitdr. juris Universitetet i BergenMEDLEMHelge Onsrudavd.dir. MiljøverndepartementetMEDLEMHans Sevatdaldr. scient Norges landbrukshøgskoleMEDLEMÅse Prydz Tandrejuridisk rådgiver Bærum kommuneMEDLEMTorbjørn Trælandoveringeniør Kristiansand kommuneMEDLEMTove Merete VoldbækJustisdepartementetMEDLEMSigny VoldenKommunal- og arbeidsdepartementet

Sekretariat (6)

Anders FekjærStatens kartverkJan Syver Grimstadsjefingeniør Statens kartverkEinar HegstadNorges landbrukshøgskoleLaila Aslesenjuridisk rådgiver Statens kartverkHelge OnsrudStatens kartverkSigny VoldenKommunal- og arbeidsdepartementet

🏢Representerte organisasjonar og institusjonar

Utvalet (medlemer og leiar)
Justisdepartementet1Kommunal- og arbeidsdepartementet1Miljøverndepartementet1avd.dir. Miljøverndepartementet1dr. juris Norges landbrukshøgskole1dr. juris Universitetet i Bergen1dr. scient Norges landbrukshøgskole1fylkesjordskiftesjef Aust-Agder fylkesjordskiftekontor1fylkeskartsjef Statens kartverk Hordaland1fylkeskartsjef Statens kartverk Nord-Trøndelag1juridisk rådgiver Bærum kommune1overingeniør Kristiansand kommune1overingeniør Statens vegvesen Akershus vegkontor1spesialkonsulent Kommunenes sentralforbund1
Sekretariatet
Statens kartverk2Kommunal- og arbeidsdepartementet1Norges landbrukshøgskole1juridisk rådgiver Statens kartverk1sjefingeniør Statens kartverk1
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil Last ned .md (KI-klar)

Fullstendig oppsummering av utredninga

Offisielt samandrag henta frå NOU-databasen (1999)

Denne utgreiinga legg fram eit samla forslag til ny lov om eiendomsregistrering (matrikkellova) som erstatning for den eldre delingslova. Bakgrunnen er at teknisk utvikling og endra samfunnsbehov har avdekt svakheiter i gjeldande regelverk for merking, oppmåling og registrering av eigedomsgrenser. Målet er ein meir moderne, brukervennleg og samordna lovtekst som sikrar påliteleg eigedomsinformasjon og effektiv tilgang til denne for offentlege mynde, næringsliv og publikum. Utgreiinga held fram fleire sektorovergripande problemstillingar: kva objekt som skal vere registereiningar og dermed kunne nyttast som realpant, korleis reglane skal samordnast med andre lover (eigarseksjon, tomtefeste, vassdrag, plan- og bygningslova), styrka kommunal rapportering i lys av elektronisk grunnbok og digitale kart, forenkling av arbeidsprosessar og omgrep, samt handsaming av feil, omgjering og klagar. Det er òg trekt opp ei vurdering av offentleg monopol versus private aktørars rolle i oppmålingstenestene og behovet for autorisasjon/godkjenning. Utvalet har vurdert regelstruktur (eigen lov eller innpassing i plan- og bygningslova) og teke inn erfaringar frå andre land, med mål om å gjere regelverket meir systematisk, tilgjengeleg og tilpassa moderne teknologiske løysingar.

Reinsa tekst (kapittelvising)
Landingsside hjå Regjeringa.noOpna direkte PDF

Innhaldsliste (0)

    16px

    Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.