NOU 2000: 12 - Barnevernet i Norge

NOU-en gir ei brei, forskingsstøtta vurdering av barnevernet i Noreg med fokus på både historisk utvikling og noverande tilstand. Rapporten peikar på at barnevernet har sterke faglege og menneskelege ressursar, men samstundes tydlege strukturelle og praktiske svekkjer: stor variasjon i vedtak og praksis mellom kommunar, manglande empirisk kunnskap om effektar av tiltak som fosterheimar og institusjonar, og svak samordning med andre tenester. Utvalet framhevar at førebygging bør styrkjast gjennom institusjonaliserte, lågterskeltilbod og bred kommunal innsats. Rettstryggleiken til barna kan bli betre, særleg knytt til frivillige plasseringar og transparens i undersøkingar og oppfølging av omsorgsovertakingar. Kompetansehevjing, klårare mål og oppfølgingsplanar for hjelpetiltak, og betre regulering og oversikt over private institusjonar er sentrale gjennomgangstema. Rapporten peikar på at lovverket og administrative ordningar i stor grad kan vidareutviklast for å redusere skilnader i praksis og styrke barns rettar og tryggleik, og legg fram konkrete tilrådingar som omfattar lovendringar, auka forsking, og organisatoriske tiltak for å betre kvaliteten i tenestene.