NOU 2000: 23 - Forsikringsselskapers innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger

Utgreiinga vurderer korleis forsikringsselskap kan innhente, bruke og lagre helseopplysningar utan å underminere personvern og rettsvern. Ho tek utgangspunkt i at helseopplysningar nyttast både ved teikning av forsikringar (risikovurdering og premiebrot) og ved oppgjer ved krav. Rapporten avvegar behovet for samsvar mellom premie og risiko mot vern av den enkelte sine rettar, særleg retten til ikkje å vite om alvorleg sjukdom og vern mot uforholdsmessig gjennomsøking av gamle helseopplysningar. Det er brei semje om at spørsmål ved teikning må vere relevante, dokumenterbare og følgjast av krav om kvalitetssikring og grunngjeving ved premiehøging. Samstundes vert det gått inn for å gjere praksis med gradvis innhenting av opplysningar bindande dersom selskapa ikkje etterlever den frivillig. På krava si side ønskjer utvalet meir systematikk i oppnemning og vurdering av sakkyndige, sterkare habilitetsreglar, og betre innsyns- og redaksjonsreglar for journalmateriale. Det ligg òg framlegg om å oppheve forbodet mot bruk av genetiske opplysningar i risikovurderingar, medan andre særskilde grenser for innhenting av sensitive eller gamle opplysningar vert føreslåtte. Målet er å balansere marknadens behov for informasjon med vern av individet og effektiv sakshandsaming.