Hopp til hovudinnhald
NOUinnsiktBETA
Heim
TemaForfattararOpp av skuffen
StatistikkSpråkanalyserTidslinjeRelasjonsdiagramPolitikkutvikling
Mine favorittar
Om ossMetode og transparens
Admin
Heim
Statistikk
Forfattarar
Om oss
Finans, skatt & makroøkonomiSkatt, avgift & formue
Historisk utgreiing (2000)Publisert 2000

NOU 2000: 32 - Lov om erverv og tap av norsk statsborgerskap

Utgreiinga legg fram eit forslag til ei samla lov om erverv og tap av norsk statsborgarskap for å avløysa den fragmenterte reglane frå 1950. Ho tek utgangspunkt i endra internasjonale signal — særleg Europarådet si konvensjon frå 1997 — og i endringar i innvandringsmønster og rettighetsstruktur i vestlege land.

Emneord:LovBlirBornFramGradHeldImotKravLandMeirOpnaBarns

HovedfunniDatagrunnlag & MetodikkHovedfunn vert samla inn og samanfatta med Gemini/Azure RAG. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Forslag om ei ny, samla lov som skal erstatta den fragmenterte 1950-lovgivinga og gi betre oversikt og heimel for forskrifter.
  • Internasjonal utvikling og Europarådet (1997-konvensjonen) gir større fridom i synet på dobbelt statsborgarskap; flertallet tilrår å ikkje hindra dobbelt statsborgarskap.
  • Barns rettsstilling skjerpast: barn fødde utanfor ekteskap skal vere likestilte med dei fødde i ekteskap.
  • Adoptivborn skal automatisk erverva norsk statsborgarskap ved alle adopsjonar godkjende i Noreg når ein av adoptivforeldra er norsk.
  • Meldings- og bevillingsreglar bør samlast i eit rettigheitsbasert system; vilkåra i loven skal vere fullstendige og entydige.
  • Botidskravet blir klargjort til sju års opphald innanfor ein tiårsperiode, med kortare tid for særskilde grupper.
  • Straffbare forhold skal vurderast ved bruk av eit karenstidsprinsipp; kravet om manglande bidragsgjeld foreslås fjerna.

Foreslåtte tiltakiDatagrunnlag & MetodikkTiltak vert dregne ut frå utvalet sine anbefalingar. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Innfør ei ny lov om erverv og tap av norsk statsborgarskap som erstattar lova frå 1950 og samlar materielle reglar i lovtekst med heimel for forskrift.
  • Opna for dobbelt statsborgarskap ved å oppheva forbod eller hindringar mot å behalda tidlegare statsborgarskap (flertalsforslag).
  • Likestill born fødde utanfor ekteskap med dei fødde i ekteskap når det gjeld automatisk erverv av statsborgarskap.
  • Gje adoptivborn automatisk norsk statsborgarskap ved adopsjon godkjend i Noreg når ein av foreldra er norsk.
  • Erstatt skiljet mellom meldings- og bevillingsordningar med ein rettslege ervervsordning der vilkåra (botid, vandel, alder) er klart oppregna.
  • Fastset botid til 7 års lovleg opphald innanfor ei 10-årsperiode, og definér kortare opphaldskrav for særskilde kategoriar.
  • Innfør eit karenstidsprinsipp for vurdering av straffbare forhold og oppheva kravet om manglande bidragsgjeld som vilkår for statsborgarskap.
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord850 sider (212 500 ord)
Estimert Lesetidca. 966 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSiterer 2
Levert Til & DatoPublisert 2000

Utvalet og medlemmene

LEIARJan Skåre
Deltatt i totalt 9 utval

Utvalsmedlemmer (6)

MEDLEMAlf-Inge Jansen(2)MEDLEMBente Holmvang(1)MEDLEMManuela Ramin-Osmundsen(1)MEDLEMKjersti Larsen(1)MEDLEMHarald Venger(1)MEDLEMÅge Knudsen(1)

Sekretariat (3)

Harald VengerUtreder i Høyesterett(1)Ingun Marie HalleÅge Knudsen(1)

🏢Representerte organisasjonar og institusjonar

Sekretariatet
Utreder i Høyesterett1
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil Last ned .md (KI-klar)

Fullstendig oppsummering av utredninga

Offisielt samandrag henta frå NOU-databasen (2000)

Utgreiinga legg fram eit forslag til ei samla lov om erverv og tap av norsk statsborgarskap for å avløysa den fragmenterte reglane frå 1950. Ho tek utgangspunkt i endra internasjonale signal — særleg Europarådet si konvensjon frå 1997 — og i endringar i innvandringsmønster og rettighetsstruktur i vestlege land. Rapporten peikar på at rettar i aukande grad blir knytte til busetnad framfor statsborgarskap og at fleire land har opna for dobbelt statsborgarskap. Utvalet ønskjer klårare, meir rettstryggleiksretta reglar ved at meldings- og bevillingsordningar i praksis blir eit rettsbasert system. Barns rettsstilling blir styrkt: born fødde utanfor ekteskap likestillast med dei fødde i ekteskap, og adoptivborn får automatisk statsborgarskap ved godkjend adopsjon der ein av foreldra er norsk. Krava til botid blir konkretiserte: hovudregel er sju års opphald innanfor ein tiårsperiode, med kortare krav for visse grupper. Straffbare forhold får avgjerande vekt via eit karenstidsprinsipp, medan reglar om bidragsgjeld blir foreslått fjerna. Flertalet går inn for at dobbelt statsborgarskap ikkje skal hindrast; eit mindretal held framleis imot. Utvalet meiner språkprøve generelt ikkje bør krevjast, men diskuterer kopling mellom integreringstiltak og statsborgarskapssøknadar.

Reinsa tekst (kapittelvising)
Landingsside hjå Regjeringa.noOpna direkte PDF

Innhaldsliste (0)

    16px
    Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.