Reinsa tekst (kapittelvising)
Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.
Historisk utgreiing (2004)
NOU 2004: 7 - Statens forretningsmessige eierskap
Statseierskapsutvalet vart sett for å granske korleis staten kan forvalte forretningsmessige eigarskap betre, utan å ta stilling til om staten i seg sjølv bør eiga verksemder. Utvalet identifiserer ei brei og variert portefølje: om lag hundre direkte eigde selskap, samla inntekter på rundt 591 mrd. kroner og om lag 239 000 tilsette, samt ei verdijustert marknadsverdi for børsnoterte selskap på kring 293 mrd. ).
Hovedfunni
- Staten har ei stor og konsentrert direkte portefølje: kring 100 selskap, samla inntekter på rundt 591 mrd. kroner og om lag 239 000 tilsette (2002).
- Dei 7 børsnoterte selskapa med statleg eigarskap hadde samla inntekter på om lag 529 mrd. kroner og sysselsette om lag 130 000 i 2002.
- Marknadsverdien (verdijustert eigenkapital) for dei børsnoterte selskapa var ved utgangen av 2002 kring 293 mrd. kroner, der staten sin andel var om lag 191 mrd. kroner.
- Forvaltninga pregar seg av ulik organisering og varierende ressursbruk, kompetanse og administrative kostnader mellom sektorar og departement.
- Det finst rettslege og konkurransemessige utfordringar, inkl. EØS-spørsmål, som må takast i vurderinga av eiermodellar og styringsverkty.
- Riksrevisjonens behov for innsyn og kontroll må kunne ivaretakast i ulike modellar, og nokre løysingar kan krevje endringar i fullmaktsregime overfor Stortinget.
- Dagens selskapslovgivning synleggjer prinsippet om bedriftsøkonomisk verdimaksimering, men staten brukar eigarskap også til å forfølgje andre samfunns- og sektorpolitiske mål, noko som krev klårare avgrensing og styring.
Foreslåtte tiltaki
- Innfør prinsipp om profesjonell, samordna eigarforvaltning ved å etablere eitt eller fleire eierforvaltingsorgan med klart ansvar og ressursramme.
- Gjer aksjelovens normalreglar for utbytte gjeldande òg for heileigde statlege selskap, for å antaalsstere utbyttepraksis.
- Klargjer instruksar og rapporteringskrav frå eigar til selskap, inklusive krav til målformuleringar (verdi og industriell utvikling) og offentleg rapportering.
- Kartlegg og reduser administrative kostnader ved eigarforvaltninga, og etabler kompetansehevande tiltak for eigarfunksjonen.
- Sikre Riksrevisjonens innsyns- og kontrollmoglegheiter i eigarmodellar, og presiser korleis kontroll kan utøvast i både sentraliserte og desentraliserte løysingar.
- Avklar om enkelte forvaltingsmodellar krev endringar i fullmakts- og godkjenningsregimet frå Stortinget (fusjonar, sal av aksjar mv.) og fremlegg nødvendige lovendringsforslag samla.
- Vurder endringar i selskapsforma (inklusive endringar i statsforetaksordninga) i samanheng med andre utval og forslag for å unngå fragmenterte regelendringar.
Spør NOUgla KI-assistent