Hopp til hovudinnhald
NOUinnsiktBETA
Heim
TemaForfattararOpp av skuffen
StatistikkSpråkanalyserTidslinjeRelasjonsdiagramPolitikkutvikling
Mine favorittar
Om ossMetode og transparens
Admin
Heim
Statistikk
Forfattarar
Om oss
Arbeid, velferd & inkluderingLikestilling & diskrimineringsvern
15. august 2022

NOU 2022: 9 - En åpen og opplyst offentlig samtale

Denne NOU-en frå Ytringsfrihetskommisjonen vurderer statusen til ytringsfridomen i Noreg og kjem med tilrådingar for å styrkje den offentlege samtalen. Kommisjonen konkluderer med at ytringsfridomen har svært gode vilkår i Noreg i dag, og at den offentlege samtalen er meir innhaldsrik og mangfaldig enn nokosinne. Noreg ligg på topp i internasjonale samanlikningar når det gjeld pressefridom og oppslutning om ytringsfridom som verdi.

Emneord:LovFunnFørtGodeKjemKrevLiggMeirNettNokoOpenSlik

HovedfunniDatagrunnlag & MetodikkHovedfunn vert samla inn og samanfatta med Gemini/Azure RAG. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Offentleg samtale er styrka av digitale plattformer, men same plattformer bidreg òg til polarisering, spreiing av feilinformasjon og gjenteke krenkande ytringar.
  • Journalistikken og lokale medium er økonomisk pressa; svekka produksjon av etterrettande innhald trugar opplysningsgrunnlaget for demokratiet.
  • Trussel og trakassering på nett fører til sjølvsensur og svekt deltaking, særleg blant kvinner, minoritetar og offentlege debattantar.
  • Gjennomsikt hos plattformeigarar om modereringsreglar og algoritmar er mangelfull, noko som gjer det vanskeleg å vurdere og ansvarlegggjere innhaldshandtering.
  • Eksisterande lovverk vernar formelt ytringsfridom, men gir uklare ansvarsforhold for mellom anna plattformer og innhaldsformidlarar i digitale kanalar.
  • Digitale ferdigheiter og kritisk medieforståing i befolkninga er aukande men framleis ujamn, noko som aukar sårbarheit for desinformasjon.
  • Det finst eit behov for meir målretta støtteordningar og institusjonell kapasitet for faktasjekk, journalistisk etterforsking og vern av sårbare ytrarar.

Foreslåtte tiltakiDatagrunnlag & MetodikkTiltak vert dregne ut frå utvalet sine anbefalingar. Klikk for metodikk.Klikk her for å forstå korleis data er samla inn →

  • Innføre krav om større transparens frå digitale plattformer kring modereringspraksis, bruk av algoritmar og reklamefinansiering, med rapporteringsplikter.
  • Styrkje økonomisk støtte til lokale, uavhengige og undersøkande medium for å bevare mediemangfald og etterrettande journalistikk.
  • Etablere eller styrkje uavhengige klage- og tilsynsordningar for handsaming av innhaldssaker og plattformeigaransvar.
  • Klargjere og modernisere regelverket for mellom anna hatytringar, truslar og ansvarsfordeling mellom plattformer og brukarar utan å svekke ytringsfridomen unødig.
  • Auke ressursar til vern mot nettmobbing og trakassering, inkludert støtteordningar for utsette ytrarar og tiltak i skoleverket.
  • Investere i nasjonale program for digital dømmekraft, medieførebuing og faktasjekk, retta mot både skule og vaksne borgarar.
  • Fremje samarbeid mellom offentlege styresmakter, sivilt samfunn og mediebransjen for å utvikle retningslinjer, beredskap og forsking på informasjonsøkonomi og plattformmakten.
Spør NOUgla KI-assistent

Fakta om utredninga og utvalet

Omfang & Ord356 sider (89 000 ord)
Estimert Lesetidca. 405 minutt
Visningar & Aktivitet1 visningarSiterer 26 • Sitert av 14
Levert Til & DatoAvgitt: 15. august 2022Mottakar: Kultur- og likestillingsdepartementet
Kultur- og likestillingsdepartementet

Utvalet og medlemmene

LEIARKjersti Løken Stavrumadm.dir. i Stiftelsen Tinius
Deltatt i totalt 1 utval

Utvalsmedlemmer (17)

MEDLEMMagdi Omar Ytreeide(1)MEDLEMEirin EikefjordjournalistMEDLEMAnki Gerhardsenfrilansjournalist og kritikerMEDLEMNils Johan Heattaselvstendig næringsdrivendeMEDLEMBente KalsnesHøyskolen KristianiaMEDLEMSebastian Kleinpedagogisk leder ved FalstadsenteretMEDLEMMarianne Knudsenstudent og leder for Norges Handikapforbunds UngdomMEDLEMAdele Matheson MestadNorges institusjon for menneskerettigheterMEDLEMBård Borch MichalsenHandelshøgskolen UiTMEDLEMSteinar J. Olsenarbeidende styreleder i StormbergMEDLEMShabana Rehmanstiftelsen Født FriMEDLEMKjetil Rolnesssosiolog og skribentMEDLEMVebjørn Selbekksjefredaktør i DagenMEDLEMJan Inge SørbøHøgskulen i VoldaMEDLEMSarah Zahidjusstudent og forfatter/poetMEDLEMRagna AarliDet juridiske fakultet i BergenMEDLEMMagdi Omar Ytreeide Abdelmaguidmusiker

Sekretariat (4)

Ivar A. IversenKristine Fossmedarbeider i sekretariatetMagnus Hoelmedarbeider i sekretariatetMarius M. KjølstadUniversitetet i Bergen

🏢Representerte organisasjonar og institusjonar

Utvalet (medlemer og leiar)
Det juridiske fakultet i Bergen1Handelshøgskolen UiT1Høgskulen i Volda1Høyskolen Kristiania1Norges institusjon for menneskerettigheter1adm.dir. i Stiftelsen Tinius1arbeidende styreleder i Stormberg1frilansjournalist og kritiker1journalist1jusstudent og forfatter/poet1musiker1pedagogisk leder ved Falstadsenteret1selvstendig næringsdrivende1sjefredaktør i Dagen1sosiolog og skribent1stiftelsen Født Fri1student og leder for Norges Handikapforbunds Ungdom1
Sekretariatet
medarbeider i sekretariatet2Universitetet i Bergen1
Sidevisningar i NOUinnsikt: 1
Regjeringa sin NOU-side Direkte PDF-fil Last ned .md (KI-klar)

Fullstendig oppsummering av utredninga

Offisielt samandrag henta frå NOU-databasen (2022)

Denne NOU-en frå Ytringsfrihetskommisjonen vurderer statusen til ytringsfridomen i Noreg og kjem med tilrådingar for å styrkje den offentlege samtalen. Kommisjonen konkluderer med at ytringsfridomen har svært gode vilkår i Noreg i dag, og at den offentlege samtalen er meir innhaldsrik og mangfaldig enn nokosinne. Noreg ligg på topp i internasjonale samanlikningar når det gjeld pressefridom og oppslutning om ytringsfridom som verdi.

Samstundes peikar utgreiinga på utfordringar som har oppstått med den digitale utviklinga. Sjølv om internett og sosiale medium har demokratisert ytringsmoglegheitene, har det òg ført til problem som spreiing av feilinformasjon, overvaking og ordvekslingar som er hinsides alminneleg høflegheit. Eit viktig funn er at eit betydeleg mindretal, spesielt sårbare minoritetar, opplever sjikane og hatefulle ytringar på nett, noko som kan avgrense deira deltaking i det offentlege ordskiftet.

Kommisjonen argumenterer for at løysinga ikkje er meir straff eller fleire forbod mot ytringar, men heller å byggje eit sterkt og mangfaldig sivilsamfunn og eit fornuftig regulert ytringsrom. Dei foreslår å utvide grunngjevinga for ytringsfridomen i Grunnloven § 100 til òg å inkludere toleranse og mangfald, i tillegg til dei tradisjonelle argumenta om sanning, demokrati og individuell meiningdanning.

Vidare tilrår kommisjonen nye reguleringar av den digitale infrastrukturen som formar vårt moderne ytringsrom, framfor å regulere sjølve ytringane. Målet er å leggje til rette for ei open og opplyst offentleg samtale, slik Grunnloven § 100 krev. Utgreiinga understrekar at sjølv om det er utfordringar, er det store biletet at ytringsfridomen i Noreg står sterkt, og at det er eit vell av moglegheiter for å motta informasjon og delta i debattar.

Reinsa tekst (kapittelvising)
Landingsside hjå Regjeringa.noOpna direkte PDF

Innhaldsliste (0)

    16px
    Fulltekst er ikkje tilgjengeleg for dette dokumentet. Du kan laste ned original PDF eller bruke KI-assistenten.