Søk i NOU-arkivet

Utgreiinga tek for seg korleis staten skal sikre og fremje tru- og livssynsfridom i eit samfunn med aukande mangfald. Bakgrunnen er at fleire religionar og livssyn gjer at retten til å praktisere, organisere seg og få lik handsaming blir meir kompleks. Samfunnsutfordringa handlar om å balansere vern av individuell fridom, lik behandling av ulike trussamfunn, og ein aktivt støttande offentleg politikk innanfor rammene av demokrati, rettsstat og menneskerettar. Utvalet held fast at staten både skal sikre negativ friheit (vern mot tvang og diskriminering) og positiv friheit (mogelegheiter til å praktisere og organisere), samstundes som offentlege ordningar må forankrast i prinsippet om nøytralitet. Rapporten peiker på behov for klårare reglar for offentlege ytingar til trossamfunn og livssynssamfunn, betre ordningar for registrering og tilsyn, og betre handsaming av religiøse tilsette i offentlege tenester. Vidare føreslår utvalet tiltak for å styrkje dialog, styrke opplæring om tru og livssyn i skulen, og sikre livssynsnøytrale reglar der det er påkravd. Målet er eit samfunn der ulike livssyn får møte rom, vern og like vilkår utan at staten fremjar eitt særskilt livssyn.

NOU 2004:19 tek utgangspunkt i ei langvarig politisk utfordring: skilnad i vekst mellom byar og distriktskommunar, der om lag halvparten av kommunane opplever netto fråflytting medan byar veks. Utgreiinga konstaterer at tidlegare tiltak har vore for lite ambisiøse eller dårleg retta, og at løysingar må bygge på eit breitt, heilskapleg styringsperspektiv. Kommisjonen legg vekt på å samkøyre «smale» distriktspolitiske verkemiddel med «breie» sektorpolitiske tiltak innan mellom anna samferdsel, utdanning, forsking, landbruk og næringsutvikling. Rammevilkår som EØS og WTO må takast med i vurderingane, og arbeidet byggjer fagleg på Effektutvalgets analysar. Utgreiinga opererer med eit langsiktig ti–tjueårs perspektiv, ber preg av å prioritere nyskaping og næringsomstilling, og peikar på behov for betre styring og koordinering mellom nivå i forvaltninga. Forslaga søkjer å vere realistiske innanfor eksisterande økonomiske rammer, men samstundes drive fram endringar i verkemiddelbruk for å oppretthalde busettingsmønsteret og styrke levekrafta i lokalsamfunn.

Denne utredninga kartlegg eit arbeidsliv i endring og drøftar korleis regelverket best kan sikre tryggleik, inkludering og vekst. Bakgrunnen er ei arbeidsmarknad med høg deltaking, fleire tilknytingsformer (fast, midlertidig, frilans, underleverandørar), internasjonale krav gjennom EØS/ILO og aukande krav til omstilling i privat og offentleg sektor. Utvalet peikar på at hovudutfordringa er å finne balansen mellom fleksibilitet for verksemdene og vern for arbeidstakarane, samstundes som ein skal fremje helse, miljø og tryggleik (HMS) og hindre diskriminering. Rapporten konkluderer med at eksisterande arbeidsmiljølov må fornyast og forenklast, samla i eit moderne lovverk (Arbeidslivsloven) med ei klar formålsparagraf. Regelverket bør i større grad skilje funksjonskrav frå detaljreglar, oppretthalde viktige vernereglar for arbeidstid og stillingsvern, styrkje vernetiltak og systematisk HMS-arbeid, og gjere reglane meir tilgjengelege for små verksemder og nye arbeidsformer. Samtidig legg utvalet vekt på at partsbaserte løysingar og tariffavtaler framleis spelar ei sentral rolle, og at tilsyn, tvisteløysing og vern for varslarar må forsterkast for å sikre etterleving og rettstryggleik.

Utgreiinga tek for seg to hovudproblem som påverkar konkurransen i marknaden for kollektiv livsforsikring: 1) manglande rammeverk for at alle livsforsikringsselskap kan tilby kommunale pensjonsprodukt som svarar til krav i Hovudtariffavtalen, og 2) behovet for modernisering og forenkling av reglane for flytting av livs‑ og pensjonskontraktar. Bakgrunnen er at KLP har marknadsleiande stilling i det kommunale segmentet og at arbeidsrettsdommar og tarifforpliktingar har skapt usikkerheit kring kva som er forsikrings- og arbeidsrettslege ansvar. Kommisjonen går inn for å opne marknaden gjennom eit lovutkast som legg til rette for at alle forsikringsselskap kan marknadsføre kommunale pensjonsprodukt utan særskilte dispensasjonar, og for å etablere reglar som tillèt felles premieberekningar for å redusere kjønns- og aldersbaserte kostnadsvariasjonar. Samstundes vert prinsippet om alminneleg flytterett vidareført og ført inn i lov med utførlege reglar for både private og kommunale kollektive ordningar. Målet er ryddigare konkurranse, trygging av opptente rettar, forenkla saksbehandling og eit moderne, einskapleg regelverk som reduserer tidlege marknadsbarrierar og klårlegg skiljet mellom arbeidsrettslege forpliktelsar og forsikringsrettsleg ansvar.

Utgreiinga tek utgangspunkt i behovet for å sikre inntekt under etter- og vidareutdanning for arbeidstakarar på tvers av heile arbeidslivet. Ho oppsummerer eit politisk ønske om ordningar som stimulerer kompetanseheving utan å overføre verksemdsspesifikke kostnadar til ein fellesordning, eller å erstatte eller underminere Statens lånekasse si rolle. Utvalet vurderer tidlegare offentlege arbeid og partssamarbeid, dokumentasjon frå FAFO og VOX, og brevframlegg frå regjering og partar i arbeidslivet. Hovudutfordringane er at dagens finansieringslandskap er fragmentert, med ulik praksis mellom sektorar og innan tariffavtalar, og at tiltak kan ha uønska fordelingsverknader (t.d. kan ordningar føre til utsetjing av førstegongsutdanning for unge eller flytting av kostnader frå arbeidsgjevar til kollektiv finansiering). Utvalget legg vekt på at ei framtidig ordning må vere nasjonal og gjelde heile arbeidslivet, ha tydelege finansieringskriterium, administrerast nøytralt, og innehalde mekanismar som hindrar kostnadsoverføring og ikkje svekker Lånekassen. Administrative og økonomiske konsekvensar skal kartleggast før iverksetjing.

Kommisjonen legg fram eit heilskapleg forslag til ny lovregulering for livsforsikring med hovudvekt på kollektiv pensjonsforsikring. For å betre rettstryggleiken, kapitalforvaltninga og vern av forsikringstakarane føreslår ho å etablere eit eige kapittel (8a) i forsikringsvirksomhetslova som regulerer pristariffer, avsetningar, kapitalforvaltning og overskotsfordeling for kollektive ordningar. Utvalet tek òg opp enkelte spørsmål knytte til individuell livsforsikring, fripolisar og pensjonskapitalbevis, og skisserer overgangsreglar for eksisterande porteføljar. Sentrale problemstillingar er handtering av marknadsverdiar (kursreserve), behovet for bufferkapital (tilleggsavsetningar), tryggleiken knytt til sikkerhetsfond og risikoutjamningsavsetningar, samt harmonisering av berekningsrentar og premienivå. Rapporten peikar på at enkelte forskriftsreglar bør lovfestast for å skape meir føreseieleg regulering, og foreslår konkrete rekneskaps- og rapporteringsendringar for kollektiv pensjonsforsikring. Målet er å balansere forsikringstakarvern, soliditet i selskap og føreseielege rammer for marknaden, samstundes som overgangsordningar skal redusere praktiske utfordringar ved innføring av nytt regelverk.